Når du har funnet den du vil dele resten av livet ditt med, er det ikke bare noe som er mellom deg, din forlovede og personen som skal vigsle deg. Også ditt lokale skattekontor vil ha et ord med i laget, skriver aftenposten.no.

Ifølge ekteskapsloven må det nemlig gjennomføres «prøving», og det er folkeregistermyndighetene, som ligger under skattekontorene, som foretar den prøvingen.

Det innebærer blant annet at du må sende inn et skjema som heter «Erklæring fra brudefolkene før prøving av ekteskapsvilkårene».

Ekteskapsloven

Der må du blant annet svare på om du har vært gift før, om du har barn – og om du har «smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang». I tilfelle må du i såfall også svare på om du har fått muntlig veiledning av en lege om farene ved sykdommen. Årsaken er at det står i ekteskapsloven, får Aftenposten.no opplyst fra Barne og likestillingsdepartementet.

— Ekteskapsloven ( § 5 og 7 f) fastsetter opplysningsplikt og veiledningsplikt om smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang, svarer departementet, og legger til at man ikke kan inngå ekteskap uten at disse punktene er oppfylt

Dette dokumentet skal det vordende brudeparet skrive under på før sendes til et av fem skattekontor i Norge. Så må en saksbehandler godkjenne dokumentet.

Aftenposten.no får bekreftet av underdirektør Harald Hammer i Rettsavdelingen i Skatteetaten at dette blir arkivert elektronisk. Noe har også blitt lagret manuelt.

Skattekontorene som behandler dette ligger i Molde, Tromsø, Tønsberg, Stavanger og Oslo.

Fra prest til skattefut

Fram til 1. oktober var det den enkelte vigsler (for eksempel prest, forstander eller dommer) som prøvde om vilkårene for å inngå ekteskap var oppfylt, opplyser Barne og likestillingsdepartementet.

— Bakgrunnen for å innføre obligatorisk borgerlig prøving av ekteskapsvilkårene var blant annet for å få en grundigere og mer lik behandling av sakene, sier kommunikasjonsrådgiver Henrik Mevold i Barne- og likestillingsdepartementet.

Blir arkivert i minst 25 år

— Det er det enkelte skattekontor som lagrer skjemaene. Men det er unntatt offentlighet, påpeker Hammer i Skatteetaten.

- Hvor lenge blir det lagret?

— Vi følger kassasjonsreglene, men det blir i hvert fall lagret i 25 år, svarer han.

Kassasjonsreglene betyr at det vil bli slettet etter hvert.

Hammer sier at det eneste tenkbare tilfellet hvor slike arkiverte opplysninger kan bli brukt, er når det er tvil om noen har gitt gale opplysninger.

— Det er i helt spesielle tilfeller, og generelt vil det ikke være noen saklig grunn til å ha innsyn i dette, sier han.

bryllup.jpg

Hammer presiserer at det bare er saksbehandlere på folkeregisterområdet og dokumentsenteret som vil ha tilgang på slike dokumenter — ikke de som jobber med skattesaker for eksempel.

— I enkelte tilfeller kan det være behov for en strengere kode, og da har saksbehandler mulighet for å sette på en tilgangskode som bare han og hans leder kan lese. Dette vil gjelde der opplysningene er følsomme, sier han

Høyre vil se på saken

Michael Tetzschner som sitter i Kommunal og forvaltningskomitéen, som har ansvar for personvern, for Høyre på Stortinget, sier han ikke hadde tenkt på denne siden av saken før.

— Dette er jo ikke nye spørsmål som stilles, men etter omorganiseringen som gjorde at dette ble lagt inn under Skatteetaten vil dette potensielt kunne bli søkbare opplysninger for en mye større etat enn før da det gjerne var presten som gjorde prøvingen, sier han til Aftenposten.no.

Han viser til at det aldri har vært meningen å lage noen systematikk av dette.

— Det var bare en erklæring mellom brudefolkene og vigselsmannen, og det skulle ikke brukes til noe. Når kretsen av mennesker som vil ha tilgang til et slikt register øker, vil sjansene for at personopplysninger som siver ut, øke, sier Tetsczhner som sier han vil se på saken.

Også Datatilsynet vil undersøke saken.

— Spørsmålet er om det er noe poeng i å registrere dette i det hele tatt. Vi vil sjekke dette ut og gjøre oss kjent med begrunnelsen for hvorfor dette blir lagret, sier informasjonsdirektør Ove Skåra til Aftenposten.no.

Slik ser de to spørsmålene ut på skjemaet.