Selv om ingen kan bevise at de mange sykemeldingene blant SAS Braathens-pilotene er en aksjon, er det liten tvil om at mange tror nettopp det. Totalt var rundt 100 piloter sykemeldt i går ettermiddag. De aller fleste tilhørte flygerforeningen til SAS, ikke Braathens, og hadde levert egenmelding.

Også flygelederne har vært under mistanke for å bruke sykemeldinger som kampmiddel i konflikten med Avinor-ledelsen. Nå reagerer flere innen fagbevegelse og organisasjonsliv på en slik praksis.

Frykter mistro

— Jeg er ikke glad for en slik måte å håndtere konflikter på. Det rører ved noe vesentlig og etisk hos alle, tror jeg. Dessuten finnes det andre aksjonsformer som ikke går ut over et velferdsgode, sier rådgiver Turid Klette i LOs arbeidslivsavdeling.

Hun jobber med sykefravær og inkluderende arbeidsliv, og frykter at folks holdninger til syke piloter og flygeledere vil gjøre arbeidslivet vanskeligere for dem som trenger sykemelding.

— Gjennom ordningen om inkluderende arbeidsliv har vi bygd opp tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er helt nødvendig at vi stoler på folk. Jeg frykter at denne tilliten er i fare. Vi ønsker ikke flere krav fra arbeidsgiver om legeerklæringer og liknende, sier Klette.

- Tør ikke melde seg syk

En annen som er bekymret for utviklingen, er generalsekretær Vidar G. Wilberg i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

— Selve mistanken om at dette ikke er reelle sykemeldinger er nok til å skape usikkerhet rundt sykemeldingen som institutt, påpeker han.

Han tror mange syke mennesker nå er engstelige for at det skal stilles spørsmål ved deres egenmeldinger.

— Folk må kunne melde seg syke med god samvittighet. Retten til slippe å arbeide når man er syk er et viktig gode. Misbruk av denne ordningen er derfor alvorlig, slår Wilberg fast.

- Paradoks

Forsker Torgeir Aarvaag Stokke ved Fafo tror ikke at det er blitt flere ulovlige aksjoner i norsk arbeidsliv de siste årene.

— Jeg tror ikke dette er noe som sprer seg veldig. Det er ekstremt synlig når det er flygere og flygeledere det er snakk om. Dersom det var arbeidere på en margarinfabrikk, ville vi ikke merket det, påpeker han.

Han tror det er de store fagforeningene som har størst interesse av å følge spillereglene. De små, spesialiserte organisasjonene har tradisjon for å finne på litt av hvert, sier Stokke.

— Det er paradoksalt at partene jobber for inkluderende arbeidsliv, og så blir noen beskyldt for å bruke velferdsordningene på denne måten.

NHH-professor Victor Norman var en hard negl i forhandlinger med fagbevegelsen i sin tid som statsråd. Men han vil ikke skjerpe kravene til egenmelding.

— Det er ulovlig å melde seg syk uten å være det. Men det er nesten umulig å bevise misbruk. Dette er noe vi må leve med. Og husk at selv om det skulle være en aksjon, så er det alltid noen reelt syke blant dem, sier Norman.

Heller ikke politikerne som BT snakket med i går, ser noen løsning.

— Men hvis det ikke er en aksjon, hva er det da? Fugleinfluensa? undrer Per Sandberg (Frp), leder i Samferdselskomiteen.

— Jeg har selv sykemeldt meg i protest mot arbeidsforholdene. Men det var på 80-tallet, og jeg er jo en gammel aksjonist, sier SVs Hallgeir Langeland.