Det omstridte patentdirektivet vil bli vedtatt gjort til norsk lov av Frp, Høyre og Arbeiderpartiet.

— I regjeringsforhandlingene ble vi enige om å være uenige om patentdirektivet, slik sentrumsregjeringen var om veterinæravtalen, sier Kjell Magne Bondevik til Bergens Tidende.

- Ikke ønskelig

— Det er en meget spesiell situasjon at statsministeren varsler at han vil gå mot en sak regjering vil fremme?

— Det er ingen ønskelig situasjon. Den vil ikke gjenta seg ofte, men det har skjedd før. Et eksempel er da Per Borten gikk mot utnevnelsen av Per Lønning som biskop, sier Bondevik.

— Vil KrF også stemme mot når saken blir behandlet i Stortinget?

— Jeg regner med at vi stemmer mot i Stortinget, hvis det ikke er noen andre veier ut av det, sier Bondevik.

Godtatt av Høyre

Bondevik understreker at det kan finnes løsninger som ikke gjør det nødvendig å ta dissens. Det avhenger blant annet av premissene i kjennelsen fra EF-domstolen. Bondevik var i går ettermiddag ikke kjent med premissene.

Høyres leder, Jan Petersen, har varsler at han er fullt ut tilfreds med den løsningen regjeringspartiene er blitt enige om. Det betyr at Høyre godtar dissens fra KrF og regjeringens statsminister i denne konkrete saken. Arbeiderpartiet har orientert om saken bak lukkede dører på Stortinget. De har sagt klart ifra om at de vil respektere EF-domstolen og gjøre direktivet til norsk lov.

Omstridt i EU

Så langt er det bare fire EU-land som har gjort patentdirektivet til nasjonal lovgivning. Flere av medlemslandene har sittet på gjerdet, i påvente av EF-domstolens kjennelse. Det er ventet at flere land vil starte lovgivningsprosessen etter at dommen ble offentliggjort i går. Patentdirektivet ble vedtatt av EU i 1998 etter en ti år lang dragkamp om det omstridte direktivet som regulerer patenter innenfor det gen- og bioteknologiske området.

Nederland godtok ikke uten videre direktivet, og valgte å reise en sak for EF-domstolen for å slippe å gjøre det til nasjonal lov. Senere valgte Italia å støtte Nederlands sak. Det samme gjorde Norge, som på bakgrunn av EØS-avtalen også fikk lov til å holde et innlegg i domstolen om bakgrunnen for den negative holdningen.

Etiske grenser

Og i går falt altså dommen. EF-domstolen konkluderer med at direktivet regulerer patentlovgivning på en måte som sikrer at menneskekroppen ikke kan patenteres og at menneskelig verdighet opprettholdes. Domstolen mener direktivet ikke bryter med FN-konvensjonen om biologisk mangfold eller andre lover og konvensjoner EU-landene er bundet av. Men for KrF er patent på levende organismer og celler ikke i overensstemmelse med helt avgjørende prinsipper for partiet. Det dreier seg om etiske avveininger og grenseoppgang i forhold til hva en industri tillates å ta patent på. Eller sagt på en annen måte; det er uakseptabelt for KrF å godta at en bedrift kan skaffe seg eiendomsrett over liv på jorden.

MOTSTANDER: Norge kommer til å innføre EUs patentdirektiv, selv om påtroppende statsminister Kjell Magne Bondevik og KrF er prinsipielt imot det.