Til tross for at direktoratet har hatt flere møter med næringen og gjennomført flere inspeksjoner og kontroller, er ulykkesbildet for 2009 på noen områder uforandret, mens det er blitt verre på andre områder.

— Vi hadde forventet en nedgang. Vi er skuffet over at det ikke er skjedd, sier direktør Bjørn Pedersen på avdeling for strategisk sikkerhet i Sjøfartsdirektoratet.

109 grunnstøtinger i 2009

I 2008 grunnstøtte til sammen 102 fartøyer i norske farvann. I fjor var tallet 109. Årsakene til uhellene går igjen:

  • Flere fartøyer opererer uten utkikk - både på dag og natt.
  • Navigatørene er opptatt med andre oppgaver i tillegg til å føre fartøyet.
  • Navigatøren er alene på broen og sovner.
  • Mangelfull planlegging av seilasen. Det settes ikke kurser.
  • Disse forholdene har vi hatt skarpt fokus på. Derfor er det beklagelig at det ikke har hjulpet. Vi har mistanke om at enkelte tøyer sikkerheten. Jeg vil likevel understreke at de fleste gjør en god jobb, sier avdelingsdirektør Pedersen.

**Les også:

— Direktoratet må ta mye av ansvaret**

Flere kontroller

Nå varsler han nye tiltak fra direktoratet.

  • Vi kommer til å intensivere våre tilsyn på enkelte fartøygrupper. Da vil vi spesielt se på bemanningen på broen, rutinene der og bruken av utkikk, sier Bjørn Pedersen.

Det siste kommer til å bli fulgt spesielt opp.

  • Det synes som om noen i næringen tror at det ikke er nødvendig med utkikk, sier han.

I utgangspunktet skal det alltid være utkikk. I dagslys, og når seilingen ikke er forbundet med noen risiko, kan utkikk droppes. Da skal dette føres i skipsloggen.

  • Er det dårlig sikt, skal det være utkikk. Her slurves det, sier Pedersen.

Direktoratet vil vurdere overtredelsesgebyr når disse bestemmelsene blir brutt.

- Slitne fiskere

Fiskerinæringen er en av bransjene som må være forberedt på hyppigere besøk av Sjøfartsdirektoratet.

  • Mange fiskefartøyer har lav bemanning. Folkene om bord arbeider hardt når de er ute på feltet, og er gjerne slitne når kursen skal settes mot land, sier avdelingsdirektøren.

Sjøfartsdirektoratet er også urolig over at det i 2009 var flere tilfeller der hurtigbåter grunnstøtte eller hadde grunnberøring i høy hastighet.

Små marginer

  • Det er små marginer før det oppstår personskader. En grunnstøting i 30 knop eller mer, er alvorlig.

Statens Havarikommisjon har undersøkt to uhell med hurtigbåten «Helgeland» i løpet av tre måneder.

  • Det er funnet flere forbedringsområder i hurtigbåttrafikken, spesielt i forhold til brorutiner. Vi forventer at næringen tar grundig tak i problemstillingene og lærer av ulykkene, sier Bjørn Pedersen.

Ferger krasjer i kaien

Fra 2008 til 2009 var det nesten 50 prosent økning i antall hendelser der skip kolliderte med kaier og broer. Dette gjelder først og fremst fergetrafikken.

  • Vi har ikke grunnlag for å si at det skyldes gamle ferger. Teknisk svikt er likevel en hyppig årsak. Vi har bedt fergenæringen ta høyde for at slikt kan skje på vei inn til kai, sier Bjørn Pedersen.