Denne uken er 530 forskere fra hele verden samlet på Lærerhøgskolen i Bergen for å diskutere hvordan man best lærer elever matematikk. I går innledet professor Kirsti Klette fra Universitetet i Oslo forskerkonferansen med et foredrag om hvordan den norske skolen har endret seg etter at den nye læreplanen ble innført i 1997. Hun mener reformen har ført til store endringer i norske klasserom.

— Det er bare tull at lærerne fortsatt står og doserer foran ved tavlen mens elevene sitter som tente lys. Den hyppigste aktiviteten i skolen i dag er at elevene sitter og løser oppgaver, sier Kirsti Klette.

Fortsatt tavleundervisning

Hun var en av forskerne i utvalget som har evaluert Læreplan 1997. Forskningen har blant annet gått ut på å observere undervisningssituasjoner i norske klasserom. En av konklusjonene er at nye metoder som prosesskriving og prosjektarbeid har fått godt fotfeste.

Klette mener utdanningsforskere har hatt en tendens til å undervurdere endringene som de store reformene i norsk skole har ført til. Unntaket er undervisningen i matematikk, mener hun.

— I mattetimene er løsing av oppgaver og gjennomgang på tavlen fortsatt hovedregelen, sier hun.

Minoritetsbarn sliter

I småskolen er det likevel tegn til at også matematikklærerne har tatt den nye reformen inn over seg. Her er det blitt mer vanlig å legge inn ulike former for aktiviteter, for eksempel utendørs, i undervisningen. Klette mener likevel disse aktivitetene i liten grad blir brukt for å lære bort matematikk.

Temaet for konferansen på Lærerhøgskolen på Landås denne uken, er inkludering og mangfold. Et sentralt tema vil blant annet være hvordan man lærer bort matematikk i flerspråklige elevgrupper. Internasjonal forskning viser nemlig at barn fra etniske minoriteter sliter mer med å tilegne seg matematikkunnskaper enn andre, og at hvite menn fra vestlige land dominerer matematikkstudier på høyere nivå.