De satt rundt samme bord og delte minner over wienerbrød og kaffe. Stemningen var avslappet og vennlig, i sterk kontrast til tidligere Venstre-møter. Men nå var det ikke Gunnar Garbo, Helge Seip, Halfdan Hegtun eller Odd Einar Dørum som var i fokus. Det var Bent Røiseland, som har vært død i 22 år.

Det skulle man ikke tro.

For minnene om den gamle partiformannen (1952-64) og parlamentariske lederen (1954-70) var levende i alle de innlegg som ble holdt på pressekonferansen.

Bok om bestefar

Det er tre journalister som sammen har skrevet boken om Bent Røiseland. Hans eget barnebarn, Marianne Røiseland, som i dag er nyhetsleder i Bergens Tidende, hennes kollega Olav Garvik, og tidligere sjefredaktør i Fædrelandsvennen, Jens Vetland.

De tre har delt på oppgaven, uten at det fremgår hvem som har skrevet hva. Men det er vel grunn til å tro at Marianne har konsentrert seg om den nære, personlige delen av historien, mens hennes noe mer alderstegne kolleger har tatt seg av Røiselands politiske virke for folk og land.

Et virke som strakte seg fra herredsstyret i daværende Holum (nå Mandal) kommune i 1932, til de ulykksalige Venstre-landsmøtet på Røros 40 år senere, da Venstre sprakk og høvdingen Bent Røiseland lusket nedslått ut av landsmøtesalen, og ut av norsk politikk.

Han døde i 1981, men først nå foreligger en samlet biografi over hans liv.

Den største

Selv om det var mange tidligere Venstre-størrelser som i går hyllet Røiseland, så var det kanskje høyremannen Willoch som brukte de største ordene. Han sammenliknet Røiseland med Trygve Bratteli — begge hadde skaffet seg sin kunnskap gjennom egne studier gjennom et langt liv, uten videre skolegang - og med C.J Habro, som i likhet med Røiseland var en fremskutt politiker, men uten noen gang å sitte i regjering.

— Bent Røiseland hadde et vidsyn som mange av hans partifeller manglet, sa Willoch, som var imponert over hans evne til å skille sin sterke religiøse tro og sitt politiske virke. Bare i én stor sak mente Willoch at bibeltroen skygget for Røiselands politiske gangsyn. Det var i Palestinaspørsmålet. Røiseland vurderte Israels situasjon ut fra posisjonen som Det lovede Landet i Det gamle testamente.

Gamle sår vonde å lege

Et møte i Venstre hadde ikke vært seg selv likt om ikke brytningene hadde kommet frem, selv i går.

Gunnar Garbo la ikke skjul på hva han fortsatt mente som striden som splittet partiet på Røros. Han mente det var flertallet i partiet og i landsstyret som var i pakt med partiets grunnsyn, og at makten skulle ligge der, og ikke i stortingsgruppen. Men han beklaget at hans og andres syn på EF (nå EU) var så sterkt at det overskygget hensynet til partiets beste.

Raus var også dagens justisminister Odd Einar Dørum, som var leder i Unge Venstre i flere av de opprivende årene. Han vedgikk at trykket og temperaturen i konflikten dem imellom var så stort at han ikke fikk frem det han ville si da han skulle hylle Røiseland på hans 70-årsdag.

Men Dørum, Garbo og alle de andre ga utvetydig beskjed om at Bent Røiseland var en politiker de respekterte høyt og var skikkelig glad i.