Fyller ut skjema for 60 milliarder
Offentlig byråkrati koster næringslivet rundt 60 milliarder kroner hvert år. Regjeringen har lovet forenkling, men sliter med å oppfylle løftet.
Bilder
-
KUNDENE BETALER: Mona Linn Soltveit er dagens første kunde på E.T. Hårstudio i sentrum. Hun skal få farget håret sitt i en burgunderrød farge. Hos E.T. Hårstudio koster en enkel klipp 550 kroner for kvinner. Til syvende og sist er det kundene som betaler for skjemaveldet, mener daglig leder Edel Teige. Ørjan Deisz (Foto)
- Publisert: 30.jul.2009 06:00
- Oppdatert: 31.jul.2009 17:01
– Skjemaer, dokumentasjon og rapporter stjeler store ressurser for en liten bedrift som vår, sier Edel Teige, daglig leder i E.T. Hårstudio.
Hun driver tre frisørsalonger i Bergen med til sammen 30 ansatte. Teige sier hun vil være lovlydig, men at det koster uforholdsmessig mye.
– Jeg har verken kompetanse eller tid til å gjøre alt vi blir pålagt, og har måttet hyre inn profesjonell hjelp, sier hun.
Byråkratiet i forhold til lærlinger, bokføring, moms, arbeidsmiljø og inkluderende arbeidsliv er blant oppgavene som tærer på budsjettet.
– Lærlingordningen er blitt et byråkratisk mareritt. Vi bruker stadig mer tid på å rapportere og dokumentere tilbake til det offentlige, forteller hun.
I filialen på Xhibition krevde Arbeidstilsynet at det ble installert et punktavsug. Det kostet 80.000 kroner.
– Vi gjør som vi får beskjed om, selv om det skulle være unødvendig med mer ventilasjon i et helt nytt kjøpesenter, sukker hun.
– Må rydde i jungelen
Prosjektet «Et enklere Norge» har prøvd å tallfeste hvor mye det offentlige byråkratiet koster næringslivet.
2,6 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt går med til utfylling av skjemaer og håndtering av byråkrati, viser utregningene. Det utgjorde 57 milliarder kroner i 2007, og har steget ytterligere i dag. Da er kun administrasjonsutgifter tatt med, ikke gebyrer og skatt.
– Politikerne bør nå redusere antallet regler og omfanget av reglene, mener direktør for næringspolitikk i NHO, Petter H. Brubakk.
Han synes Stortinget tar for lite hensyn til hvordan regelverket skal praktiseres når de vedtar nye lover og forskrifter.
– De har en jobb å gjøre med å rydde opp i byråkratiet. Det er en jungel av regelverk og tilsyn som garantert kan forenkles, sier Brubakk.
– Har mistet piffen
I fjor leverte næringsminister Sylvia Brustad en handlingsplan med slagordet «Til kamp mot skjemaveldet». Men ifølge NHO vil tiltakene kun utgjøre en halv milliard kroner i innsparinger for næringslivet, under én prosent av totalutgiftene.
– Brustad har mistet piffen i forenklingsarbeidet. Store ord er blitt til lite konkret handling, hevder Torbjørn Hansen, næringspolitisk talsmann i Høyre.
Han mener utviklingen går i feil retning. Selv om en og annen unødig regel blir fjernet, pålegges bedriftene samtidig hele tiden nye plikter av offentlige etater. Konkurransetilsynet har for eksempel nylig skjerpet sine krav til innrapportering.
– Gode grunner
Brustads statssekretær Rikke Lind (Ap) i Næringsdepartementet er sterkt uenig i Hansens fremstilling.
– Hva gjorde Høyre da de satt i regjering? Det er lett å snakke høyt i opposisjon, men vanskeligere å få det gjennomført, sier hun.
– Vi jobber knallhardt med forenkling, men når det kommer ned til hver enkelt lov eller regel, så har jo alle en god begrunnelse, sier hun.
Hun viser til at de fleste regler er blitt innført for å ta vare på ansattes rettigheter, hindre økonomiske misligheter, verne om miljøet og andre gode formål. – Fjerner man plikten til å rapportere, er det vanskeligere å ha kontroll, sier Lind.
Skjema på nett
– Regjeringen har brukt mye penger på å utvikle Altinn, internettportalen for næringslivets dialog med det offentlige. I stedet for tunge skjema, kan svært mye nå ordnes med få tastetrykk, sier hun.
Nærings- og justisdepartementet vil sette ned et utvalg som skal se på muligheten for å lage et eget lovverk for små og mellomstore bedrifter.
– Et av problemene i dag er at de samme lovene gjelder enten bedriften har to ansatte eller 200. Jeg tror veien å gå er en egen aksjelov for små bedrifter, for eksempel de som har færre enn fem ansatte, sier Lind.
Kommentarer
Hva er løsningen?
Kun i et oljeland som Norge kan dette fungere.
RE: Hva er løsningen?
RE: Hva er løsningen?
Sannsynligheten for at en slik nødvendig hestekur kan gjøres, minsker og minsker for hver nye offentlig ansatt og for hver nye trygdemottaker.
At hestekuren vil komme fra sosialistisk side er også utenkelig, så vi får bare håpe at Høyre finner tilbake til sin reform-politikk, som de hadde på 80-tallet. Drahjelp fra FrP synes mindre og mindre sannsynlig, fordi de egentlig står for en betydelig stats-ekspansasjon. Et AP i forkledning.
RE: Hva er løsningen?
Diskuter: Fyller ut skjema for 60 milliarder
Rett før eller akkurat da de var kommet i regjering viste en av statsrådene anslagsvis hvor mye skjema etc. som styrte det private og at dette skulle det kuttes i. Han slengte en stor bunke på gulvet med et gedigent smell. Nå skulle det hugges i, meget hardt.... vel da de forlot regjeringskontorene var det ikke mye som hadde skjedd på den fronten nei.....iflg. flere journalister så hadde det faktisk kommet et par ekstra...... heheheheheh....men dette er jo nå helt glemt av velgerne, det er jo derfor man kan drive politikk her i landet da vi mangler hukommelse....noen tenker at alt blir så mye bedre når de andre kommer til makten..... og sånn går nå dagan....
RE: Diskuter: Fyller ut skjema for 60 milliarder
Diskuter: Fyller ut skjema for 60 milliarder
RE: Diskuter: Fyller ut skjema for 60 milliarder
Nei, du trenger ikke si mer, men du bør kanskje overbevise oss om at tallene dine stemmer. Dessuten er EU ikke et land, hvor mange byråkrater har Berlin, London, Paris for eksempel?
Det er veldig lett å bruke tall slik at det passer med det du mener, se for eksempel på det Ø skriver. Han slenger på alle utenfor arbeidsstyrken for å understreke poenget, men hvis du leser det uten å bruke den klypen salt ser det fort ut som vi har en enorm offentlig sektor. Til informasjon er det om lag 1/3 som er ansatt i offentlig forvaltning og 2/3 som er ansatt i privat. Det er om lag 2,5 mill i arbeidsstyrken i Norge. I 2006 var 70 % av verdiskapningen i privatsektor (verdiskapningen i offentlig er definert av kostnadene). Jeg vil påpeke at offentlig sektor er litt stor i Norge, men det er veldig mange som skaper et bilde av at det er det vi driver med her i landet og det er feil. Vi kan helt sikkert slanke byråkratiet litt, men det er ikke snakk om en hestekur. De fleste innen offentlig forvaltning er ansatt innen undervisning og hesetjenester. Tilsammen jobber det 164 100 innen offentlig administrasjon og forsvar som er 6,3 % av arbeidsstyrken i Norge. Dette kan høres ut som et stort tall, men mange av disse jobber innen etater og direktorater som er helt avgjørende for å opprettholde et fungerende privat næringsliv.
Nå er dette en stor avsporing av den opprinnelige debatten, meningen var å illustrere at selve byråkratiet er ikke så enormt som mange skal ha det til.
RE: Diskuter: Fyller ut skjema for 60 milliarder
Diskuter: Fyller ut skjema for 60 milliarder
Lesetips:
Venstre vil ha internasjonalt konkurransedyktige skatteregler som belønner dem som satser på sin egen virksomhet. Vi ønsker å lage et skatte- og avgiftssystem som i tillegg til å skaffe det offentlige inntekter, også skal gi god sosial fordeling og et bedre miljø. Skatte- og avgiftssystemet må være enkelt og forståelig. Venstre vil vri beskatningen fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd.
Mer på: [www.venstre.no]
RE: Lesetips:
RE: Lesetips:
Alt snakket var bare bløff !!
P H Breivoll
Orihuela Costa
Diskuter: Fyller ut skjema for 60 milliarder
RE: Diskuter: Fyller ut skjema for 60 milliarder
HER ER LØSNINGEN!
Mange hevder at Norge er for spesiell til at Danmark kan stå som et forbilde, det er jeg uenig i. Danmark har som Norge en meget god velstand, ulik topografi er ingen unnskyldning for å la være. Med bred politisk enighet valgte Danmark å avbyråkratisere og forenkle landet. Med bakgrunn i strukturkommisjonens innstilling innså den danske regjering i 2004 at noe måtte gjøres med et oppsvulmende byråkrati, mangel på arbeidskraft og økende krav til faglig kompetanse og miljø. Den største offentlige reform siden 1970 ble rullet ut.
Med ordene ”innbyggerne i sentrum for alle oppgaver” hadde de danske politikere følgende betraktning: Ved sammenlegning av to enheter kan det oppnås besparelser. Besparelsene oppstår fordi den samme oppgave ikke løses to steder- for eksempel lønnsadministrasjon eller kundeservice- eller fordi det er besparelser ved større innkjøp. Det kan- meget forenklet-sammenlignes med situasjonen når et kjærestepar flytter sammen og oppnår besparelser ved kun å ha et abonnement, en telefon og felles forsikring.
Ved å redusere antall kommunalpolitikere reduseres utgiftene til ca. 360 mil kr årlig fra 2007. Besparelsen kan finansiere renter og tilbakebetaling på ca. 1,7 milliarder med 3 % rente over 5 år. Kommunalreformen, tok form, det tok kun 4 år fra plan til ferdig utrulling.
Den danske indenrigs- og sunhedsministeriet utga deretter et dokument kalt ”Kommunalreformen kort fortalt”. Gjennom den fikk innbyggerne lettfattelig informasjon om kommunalreformens hensikt og prosess. Den danske regjering oppmuntret kommunene til å slå seg sammen, men kommunene måtte selv bære kostnadene ved sammenslåing. Kommunene handlet raskt da de forsto at synergieffektene var store. Men den danske regjering sto klar til å slå sammen kommunene med tvang, hvis lite eller intet skjedde. I løpet av 3 år har Danmark redusert sine 271 kommuner til kun 98 større, sterkere og mer robuste kommuner. Før kommunalreformen besto 41,7 % av kommunene mellom 5000 og 10000 innbyggere. Etter reformen var det kun 1 %. 46,1 % av kommunene hadde innbyggere mellom 10000-50000 før reformen og 61,2 % etter reformen. Sammenligner vi oss med danskene, så har 20,6 % av Norges kommuner mellom 10000-50000 innbyggere.
Hele 50, 3 % med 1000-5000 innbyggere. Det er i dag 33 kommuner i Hordaland.
Diskuter: Fyller ut skjema for 60 milliarder
Jeg har selv fått helseplager av at arbeidsgiver ikke brydde seg om dette i stor nok grad. Det er stor forskjell på å jobbe med skikkelige avsug og i et tilstrekkelig ventilert lokale. Det siste kan over tid ødelegge helsen til en frisør! Det er på tide at en tar HMS på alvor i bransjen!
Det norske "skjemamonsteret"
Debatt om skjemaveldet" er vel og bra, men eg kan ikkje fri meg frå å bli provosert av at artikkelen er så til dei gradar tendensiøs. Journalist Pål Mæland er sikkert klar over at ein ofte berre les overskrift, ingress og bildetekst. Derfor blir det mange som kan bli sitjande med inntrykk av at det blir fylt ut unødige skjema for 60 mrd kroner. Er det dette journalisten vil at lesarane skal få kjensle av?
Din kommentar
Søk i skattelistene Topplister
Bilder
3 mest leste artikler »
-
- Separerer oss om vi må
Ektepar fra Stryn vurderer å ta ut separasjon for å unngå boplikten på gårdsbruket de eier.
Hva koster egentlig nabohuset ditt?
Her kan du finne det ut! Prøv vårt boligsøk.
På forsiden nå
- 19:27 Ringvei Vest: Skal sprenge under huset
- 17:48 Fikk hjelp av Zlatan
- 17:12 Isbjørn dro mann ut av teltet på Svalbard
- 16:59 Hoppet i Puddefjorden
- 13:48 - Det lukter diesel i hele havnen
- 13:42 Hva har skjedd her?
- 13:39 Padlere angrepet av isbjørn
- 13:09 Røyk fra celle
- 13:08 Fikk armen i klem
- 13:01 Tyske klubber snuser på Huseklepp
Webkamera
Følg alle skip direkte
Bt.no har mange digitale tjenester. Her kan du følge skipstrafikken i Hordaland minutt for minutt.










































Siste Kommentarer
HER ER LØSNINGEN!
Diskuter: Fyller ut skjema for 60 milliarder
Det norske "skjemamonsteret"
Se alle innlegg