– Skjemaer, dokumentasjon og rapporter stjeler store ressurser for en liten bedrift som vår, sier Edel Teige, daglig leder i E.T. Hårstudio.Hun driver tre frisørsalonger i Bergen med til sammen 30 ansatte. Teige sier hun vil være lovlydig, men at det koster uforholdsmessig mye.

– Jeg har verken kompetanse eller tid til å gjøre alt vi blir pålagt, og har måttet hyre inn profesjonell hjelp, sier hun.

Byråkratiet i forhold til lærlinger, bokføring, moms, arbeidsmiljø og inkluderende arbeidsliv er blant oppgavene som tærer på budsjettet.

– Lærlingordningen er blitt et byråkratisk mareritt. Vi bruker stadig mer tid på å rapportere og dokumentere tilbake til det offentlige, forteller hun.

I filialen på Xhibition krevde Arbeidstilsynet at det ble installert et punktavsug. Det kostet 80.000 kroner.

– Vi gjør som vi får beskjed om, selv om det skulle være unødvendig med mer ventilasjon i et helt nytt kjøpesenter, sukker hun.

– Må rydde i jungelen

Prosjektet «Et enklere Norge» har prøvd å tallfeste hvor mye det offentlige byråkratiet koster næringslivet.

2,6 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt går med til utfylling av skjemaer og håndtering av byråkrati, viser utregningene. Det utgjorde 57 milliarder kroner i 2007, og har steget ytterligere i dag. Da er kun administrasjonsutgifter tatt med, ikke gebyrer og skatt.

– Politikerne bør nå redusere antallet regler og omfanget av reglene, mener direktør for næringspolitikk i NHO, Petter H. Brubakk.

Han synes Stortinget tar for lite hensyn til hvordan regelverket skal praktiseres når de vedtar nye lover og forskrifter.

– De har en jobb å gjøre med å rydde opp i byråkratiet. Det er en jungel av regelverk og tilsyn som garantert kan forenkles, sier Brubakk.

Et av problemene er at de samme lovene gjelder enten bedriften har to ansatte eller 200

– Har mistet piffen

I fjor leverte næringsminister Sylvia Brustad en handlingsplan med slagordet «Til kamp mot skjemaveldet». Men ifølge NHO vil tiltakene kun utgjøre en halv milliard kroner i innsparinger for næringslivet, under én prosent av totalutgiftene.

– Brustad har mistet piffen i forenklingsarbeidet. Store ord er blitt til lite konkret handling, hevder Torbjørn Hansen, næringspolitisk talsmann i Høyre.

Han mener utviklingen går i feil retning. Selv om en og annen unødig regel blir fjernet, pålegges bedriftene samtidig hele tiden nye plikter av offentlige etater. Konkurransetilsynet har for eksempel nylig skjerpet sine krav til innrapportering.

– Gode grunner

Brustads statssekretær Rikke Lind (Ap) i Næringsdepartementet er sterkt uenig i Hansens fremstilling.

– Hva gjorde Høyre da de satt i regjering? Det er lett å snakke høyt i opposisjon, men vanskeligere å få det gjennomført, sier hun.

– Vi jobber knallhardt med forenkling, men når det kommer ned til hver enkelt lov eller regel, så har jo alle en god begrunnelse, sier hun.

Hun viser til at de fleste regler er blitt innført for å ta vare på ansattes rettigheter, hindre økonomiske misligheter, verne om miljøet og andre gode formål. – Fjerner man plikten til å rapportere, er det vanskeligere å ha kontroll, sier Lind.

Skjema på nett

– Regjeringen har brukt mye penger på å utvikle Altinn, internettportalen for næringslivets dialog med det offentlige. I stedet for tunge skjema, kan svært mye nå ordnes med få tastetrykk, sier hun.

Nærings— og justisdepartementet vil sette ned et utvalg som skal se på muligheten for å lage et eget lovverk for små og mellomstore bedrifter.

– Et av problemene i dag er at de samme lovene gjelder enten bedriften har to ansatte eller 200. Jeg tror veien å gå er en egen aksjelov for små bedrifter, for eksempel de som har færre enn fem ansatte, sier Lind.