KARI PEDERSEN

Knapt noen ivrer mer for å få nedlagt fylkeskommunen enn disse 18 fylkesordførere.

De siste månedene har debatten om regionsinndeling av Norge skutt fart, og vil ganske sikkert bli et sentralt politisk tema frem mot stortingsvalget.

— Det går for fullt mot regioner til erstatning for fylkeskommunene, sier fylkesordfører i Hordaland Torill Selsvold Nyborg (KrF).

Bort med fylkene

En milepæl var passert i juni da sentralstyret i Kommunenes Sentralforbund (KS) enstemmig gikk inn for å opprette sterke folkevalgte regioner til erstatning for dagens fylkeskommuner.

Arbeidet for nye folkevalgte regioner var også tema da fylkesordførerne hadde sommersamling i Tromsø.

«Tiden er moden for en radikal styringsreform i vår forvaltning, med etablering av sterke, direkte folkevalgte regioner. Dette vil tjene utviklingen i den enkelte region og lokalsamfunn, og samtidig gi de beste forutsetninger for nasjonal vekst og velferd», heter det i uttalelsen fra det nesten enstemmige kollegiet. Bare spredtbodde, svære Finnmark er betenkt over å bli innlemmet i noe større.

Fylkesordførerne går med andre ord inn for å nedlegge egne verv.

Men fylkesbyggene skal ikke tømmes, før noe nytt er reist. Regionene skal erstatte fylkeskommunen, mener fylkespolitikerne.

- Genuin vilje

I 40 år har det vært sagt at Norge trenger større kommuner og færre fylker - uten at stort har skjedd. Hvorfor skal det ende annerledes denne gangen?

— Det en genuin vilje til forandringer. Også organisasjonslivet, NHO og LO går nå inn for regioner. Dette er jo en demokratidebatt, der regionalisering kan ses som en motkultur til sentraliseringen, sier Torill Selsvold Nyborg.

I bakgrunnen jobber den regjeringsoppnevnte distriktskommisjonen, som kommer med endelig sluttrapport 12. oktober.

Kommisjonen skal anvise en politikk for å få folk til å bo og arbeide i hele landet også i fremtiden. Signalene fra kommisjonen har vært entydige: Norge bør opprette et sterkt folkevalgt regionnivå.

Fra Europarådet kom det i november i fjor likelydende signaler. I landrapporten om lokaldemokrati i Norge heter det at Norge trenger tre forvaltningsnivå, et kommunalt, et fylkeskommunalt eller regionalt og et statlig. Tallet på kommuner og fylker bør reduseres, eventuelt kan fylkeskommunen erstattes med færre og sterkere regioner, er rådet fra Europarådets kommunalkongress, som jevnlig gjør opp status for lokaldemokratiet i alle de 45 medlemslandene.

Nytt Norgeskart

For ytterligere å sette press på diskusjonen, har Kommunenes Sentralforbund bedt professor Tor Selstad ved Høgskolen i Lillehammer tegne et helt nytt norgeskart med landet inndelt i regioner.

— Mitt utgangspunkt er at de nye regionene skal ha minst like store oppgaver som dagens fylkeskommuner, sier Selstad og legger til: - Hvor grensene skal trekkes er ikke noe fagfolk kan avgjøre, det er et politisk spørsmål.

Selstad deler gjerne dagens fylkeskommuner. - Sunnmøre kan for eksempel høre til Vestlandet, mens Romsdal og Nordmøre inngår i Midt-Norge, sier Selstad, men skynder seg å presisere at dette ikke nødvendigvis blir hans forslag.

I september sendes Selstads nye norgeskart ut på høring til kommunene og fylkeskommunene. Reidar Mørk, som leder arbeidet med regioner i KS, regner med at grensedragningen for de nye regionene blir et hovedtema på landstinget til KS i mai neste år.

— Å trekke nye grenser er en følsom sak, sier Reidar Mørk.

Hva regionene skal stelle med, er et like åpent spørsmål som hvordan de skal deles inn. Dagens fylkeskommune står strippet for makt og ansvar etter at staten overtok sykehusene. Tilbake er videregående skole, kollektivtrafikk og et mer diffust ansvar for næringsutvikling.

Byrådslederen skeptisk

I visjonene fra regionsforkjemperne heter det at regionene skal overta statlige oppgaver, særlig innenfor samferdsel, næringsutvikling, forskning og utdanning.

Et ansvar også de store norske byene kan tenke seg:

— Det blir sagt at regionene skal ha ansvar for kultur og næringsutvikling, men det ønsker vi også. Akkurat som vi ønsker å ha styringen med de videregående skolene, sier Bergens byrådsleder Monica Mæland (H) og kaster et blikk bort på fylkesbygget, som etter Høyres mening rommer et unødvendig tredje forvaltningsnivå.

Byrådslederen ser gjerne at fylkene på Vestlandet samarbeider om store oppgaver som kyststamveien, men er altså skeptisk til å få et nytt folkevalgt nivå til erstatning for fylkeskommunen.

2007 eller 2009?

Når skal nordmenn i så fall første gang velge regionting? De forsiktige snakker om 2011, de ivrigste om 2007.

Johan P. Barlindhaug, som leder distriktskommisjonen har tatt til orde for å forlenge valgperioden for de sittende fylkespolitikerne og ta valg til nye regionting samtidig med stortingsvalget i 2009.

Uansett vil mye være avgjort i løpet av det nærmeste året.