Regjeringen beholder dagens stamveier – og litt av riksveiene – og dumper resten av det norske veinettet over på fylkeskommunene 1. januar 2010. Dette kaller regjeringen en overføring «av store økonomiske verdier», og beskriver overføringen nærmest som en gest. Fylkesveiene overtas vederlagsfritt.

Samtidig presiseres det at veiene, 44.200 km, overtas med den standard de har på overføringstidspunktet, «og med tilhørende rettigheter og plikter». Pliktene kommer regjeringen raskt inn på. I ny Nasjonal transportplan står det blant annet at «... overføringen stiller store krav til fylkeskommunenes oppfølging av sitt nye ansvarsområde. Nasjonale målsettinger for trafikksikkerhet må ivaretas, og regjeringen vurderer å innføre minstestandarder, eller tiltaksstandarder, for fylkesveiene».

Mye uklart

Aftenposten kan dokumentere at det i dag er svært mye som er uklart rundt overføringen av fylkesveiene:

  • Regjeringen peker selv på at en mengde spørsmål reises om hvordan utgiftene til veiene skal fordeles, hvordan pengene skal overføres, og hva minstestandardene skal gå ut på.
  • Det er foreløpig ikke klart hvilket departement som skal hjelpe fylkeskommunene med finansiering av veiene – Kommunal— og regionaldepartementet eller Samferdselsdepartementet.
  • Da overføringene av veiene ble behandlet i Stortinget, var utgangspunktet at de skulle overføres til regioner, ikke til fylker. Men innføring av regionene har latt vente på seg.
  • Det er i dag ingen som vet hva forfall og manglende vedlikehold beløper seg til. Ifølge en rapport fra Statens veivesen fra 2005, er Hordaland det fylket med størst etterslep.
  • Opplysningsrådet for Veitrafikken har regnet på tall fra ulike statlige kilder, og sier at forfallet på veinettet som blir fylkenes ansvar fra nyttår, er på mellom 25 og 27,5 milliarder kroner, men leder for politikk og strategi, Vilrid Femoen, sier dette er høyst usikre tall. Høyst usikre er også konsekvensene av at fylkene overtar ansvaret.Minstekrav til standard

– Hensikten med dette er i hvert fall ikke å gi innbyggerne bedre veier. Det handler mer om å gi fylkene meningsfylte oppgaver, sier Femoen.

Hun sier det er to forhold som er helt avgjørende viktig, og det er at det følger nok penger med, og at det etableres et minstekrav til veistandard. Det finnes ikke slike krav til eksisterende veier i dag.

I forslaget til Nasjonal transportplan kommenterte de fleste fylkeskommunene overføringen av veiene.

Flere av fylkene mener det ikke er akseptabelt at staten legger opp til overføring av øvrige riksveier til regionene uten at et blir kompensert for forfallet på det samme veinettet. (Uttalelse bl.a. fra Akershus). Komiteen på Stortinget har uttalt at et forvaltningsnivå, som selv er ansvarlig for manglende vedlikehold, ikke skal kunne velte kostnader over på et annet nivå.

  • Sogn og Fjordane sier: Vi krever at riksveier som skal overføres til nytt forvaltningsnivå, skal være i forsvarlig stand.
  • Hordaland sier: I forbindelse med overføring av ansvaret for øvrige riksveier ... finner fylkestinget det uakseptabelt at dette blir gjort uten kompensasjon for standardheving på det samme veinettet.Aftenposten/Bergens Tidende
Arne Hofseth