Full splittelse om asylpolitikken
SV og partileder Kristin Halvorsen er rykende uenig med sin egen regjering om ny, streng asylpolitikk. Partiet sier nei til brorparten av de nye tiltakene.
AV: hans k. mjelva , tron strand , terje valestrand
Les også:
Statsminister Jens Stoltenberg applauderer at SV bryter ut og er uenig, fordi det gjør regjeringens asylpolitikk bedre og mindre utvannet.
SV er uenig i 8 av 13 tiltakspunkter som regjeringen iverksetter for å bremse den ukontrollerte tilstrømningen av asylsøkere til Norge. Finansminister Kristin Halvorsen avviser at hennes egen regjering dermed går inn for en inhuman asylpolitikk, men varslet like fullt i går at partiet tar dissens i statsråd når tiltakspakken blir behandlet senere i høst.
- Vi stiller oss ikke bak regjeringen på de punktene vi er uenige i, sier Halvorsen.
Det går en grense for SV
- Alle våre velgere forstår at det går en grense for hva vi kan kompromisse om, og for SV går det en grense på disse punktene. Det var ikke mulig å bli enige og finne pragmatiske løsninger, fordi det handler om prinsipper, sier SV-lederen. Hun synes det er dumt at det ikke var mulig å komme til enighet med regjeringspartnerne Sp og Ap.
Hun sier at det særlig er behandlingen av mindreårige asylsøkere, og hvordan regjeringen skal vektlegge rådene fra FNs høykommissær for flyktninger, som førte til at SV velger å ta avstand fra sin egen regjering.
For drøyt
- Vi mener det er for drøyt at rådene fra FNs høykommissær for flyktninger ikke følges, sier hun. SV og Kristin Halvorsen mener at resultatet av regjeringens beslutning er at enkeltpersoner kan risikere å bli sendt tilbake til områder hvor det er krig eller konflikt.
Hun er likevel uenig i at SV, ved å fortsette i regjering, dermed blir medansvarlig for en inhuman flyktningpolitikk. For det første sier hun at SV, ved å ta dissens markerer sin uenighet, og for det andre at Norge generelt sett har en human flyktningpolitikk.
Utvannet kompromiss
Statsminister Jens Stoltenberg forsvarer at regjeringspartiet SV får ta dissens, blant annet ved å vise til at tiltakene ellers ville blitt ulne og uklare:
- Et kompromiss ville blitt mindre presist og mer uklart. Det er bedre for asylpolitikken at SV tar dissens. Noen ganger er det ikke riktig å vanne ut en beslutning og lage kompromisser. Gjennom dissens velger vi å synliggjøre uenighetene, sier Jens Stoltenberg, som legger til at det er «en åpen og ærlig sak» å være uenig i tolkningene av forpliktelsene i Soria Moria-erklæringen.
Statsministeren mener det ville være inhumant å ikke stramme inn på asylpolitikken.
- Det er ikke noe humant å føre en politikk som gjør at titusenvis av mennesker kommer til Norge, for så å bli sendt ut etter et lengre opphold i et mottak.
- Dette er riktig å gjøre
Han mener det ville vært i strid med Soria-Moria-erklæringen å ikke gjøre noe.
- Vi gjør dette fordi vi mener det er riktig, og det er vi helt sikre på, sier Stoltenberg. Han bedyrer at han respekterer SVs beslutning om å ta dissens, og frykter ikke at dette svekker regjeringen.
Statsministeren understreker at regjeringen gjennomfører tiltakene for at det skal være mulig å opprettholde et system som gir beskyttelse for dem som virkelig trenger det. Samtidig skal det bli vanskeligere for menneskesmuglere, eller det Kristin Halvorsen kaller «sleipe bakmenn», å sluse titusenvis av mennesker uten et reelt beskyttelsesbehov til Norge.
Hva synes du om regjeringens tiltak for å bremse strømmen av asylsøkere? Si din mening i feltet under!
Les også
Siste fra Innenriks
Slik skal strømmen bremses
Dette er regjeringens tiltaksliste på 13 punkter som skal bremse tilstrømningen av asylsøkere til Norge. SV er uenig i de åtte første punktene.
1) Det skal ikke lenger innvilges opphold på humanitært grunnlag fordi man kommer fra et bestemt land eller område. Alle søknader skal behandles individuelt.
2) En asylsøker skal kunne returneres til en sikker del av hjemlandet, selv om det skulle være krig i det området personen kommer fra. Dette er omstridt fordi det kan øke antall interne flyktninger i det aktuelle landet.
3) Norsk flyktninge- og asylpolitikk skal ikke være mer liberal eller skille seg vesentlig fra land i våre nærområder.
4) Norge har ikke utnyttet samarbeidet med EU om å returnere asylsøkere til det landet de først søkte asyl i. Det skal endres, bortsett fra for barn og barnefamilier som først søkte i Hellas.
5) Personer med opphold på humanitært grunnlag får ikke tillatelse til familiegjenforening eller å gifte seg, før de kan vise til fire års utdanning eller arbeid i Norge. Dette er det eneste punktet som krever lovendring, og det er på dette punktet SV formelt tar dissens når saken fremmes for Kongen i statsråd.
6) Det åpnes for at en mindreårig asylsøker (16-18 år) kan innvilges midlertidig opphold, mens sendes ut av landet ved fylte 18 år.
7) Når det etableres en praksis, som er i strid med rådene fra FNs høykommissær for flyktninger, skal saken prøves for en stornemnd. Regjeringen kan likevel bestemme at slik praksis skal gjennomføres. Det gjøres i form av instrukser til UDI.
8) Utenriksdepartementet forserer arbeidet med å forhandle frem en hjemsendelsesavtale med Irak.
9) Arbeidet med hjemsendelsesavtaler med andre land, for å kunne returnerte personer uten lovlig opphold, intensiveres.
10) Det utredes om ekstra hurtig saksbehandling kan gjennomføres når det er tvil om identiteten, eller når asylsøkeren ikke bidrar til å avklare sin identitet.
11) Det skal tas fingeravtrykk av alle søkere der det er tvil om identiteten.
12) Utlendingsnemnda skal begrense behandlingen til vesentlige tvilsspørsmål.
13) Hurtig saksbehandling for grupper som det erfaringsmessig er en høy andel avslag for.
Fakta om asylstrømmen
- For ett år siden anslo regjeringen at det ville komme vel 5000 asylsøkere til Norge i 2008.
- De siste anslagene tyder på at tallet kan bli 15.000 asylsøkere.
- Mens 40 prosent fikk avslag i juli 2007, får nå 58 prosent av søkerne avslag.
- Norge og Nederland er de landene i Europa som opplever den sterkeste økningen i antall asylsøkere. Til sammenligning er det nedgang i Sverige.
- Asylstrømmen fører til et massivt behov for nye mottaksplasser, noe myndighetene har store problemer med å få på plass.
Relaterte bilder
FOTO: Håvard Bjelland