HILDE KRISTIN JOHANSEN, NTB

Dette kom fram da Fred. Olsen fortsatte sin partsforklaring i Oslo byrett onsdag. Mens 72-åringen brukte tirsdagen til en detaljert beskrivelse av årene fram til 1978, ble onsdag formiddag brukt til detaljerte beskrivelser av hvor udugelig lillebroren har vist seg som forretningsmann.

Ifølge ham har Petter vist liten interesse for konsernet, og vært mer interessert i «det gode liv».

Forklaringen står i sterk kontrast til det Petter Olsens advokater hevder, nemlig at Fred. Olsen har gjort alt han kan for å slippe å få den 19 år yngre Petter inn i ledende stillinger i det mektige Fred. Olsen-konsernet.

Avtale Familien Olsen skal hele tiden ha hatt en avtale om at man kunne tre inn i konsernet etter endt utdannelse. Men skulle man først gå inn, måtte man vie sin fulle arbeidskraft for selskapene. Samtidig skulle det være et raskt avansement, for så å sitte i ledergruppen ved 30-årene.

Ifølge Fred. ble Petter forelagt vilkårene i 1965. Og deretter fulgte gjentatte forsøk på å få Petter med i forretningsdriften.

– Nå har jeg hørt at Petter ikke sitter i administrative stillinger i sine egne selskaper, fordi han ikke passer til det. Tenk om Petter hadde komme til dette litt før, sa eldstebror Olsen i retten onsdag.

Iskaldt forhold Det iskalde forholdet mellom brødrene har vart i over 20 år. Nå er de i retten for å kjempe om eiendomsretten til familiens enestående Munch-samling, men med på kjøpet følger til tider en detaljert fremstilling av de indre forholdene i familien.

Fred. har saksøkt sin bror fordi han mener han har krav på halvparten av Munch-samlingen. Samlingen skal være verdt rundt 1 milliard kroner.

Petter arvet i alt 13 av de 34 bildene etter sin mor, og sentralt i rettssaken står spørsmålet om Henriette Olsen hadde rett til å overføre 13 bilder til sin yngste sønn uten å tilgodese den eldste. Det strides også om de 13 maleriene kan regnes som innbo og løsøre, og om Fred. Olsen ble presset til å undertegne den såkalte maleriavtalen i 1984.