Spanskesyken var en pandemi – en epidemi på tvers av landegrensene – som drepte opp til 20 millioner mennesker verden over i årene fra 1917 til 1920. Nå står verdenssamfunnet ansikt til ansikt med faren for en ny slik pandemi, kalt fugleinfluensaen.

I uken som gikk, kom det stadig nye meldinger om funn av fugler med H5N1, viruset som forårsaker sykdommen hos fjørfe. Den store frykten er at dette viruset skal mutere, det vil si endre seg, slik at det kan smitte fra fugler til mennesker.

Begrenset

Hvis verden er heldig, kan viruset bli mindre og ikke mer farlig når det muterer. I aller beste fall har verden tid nok på seg til massevaksinering mot fugleinfluensaen, slik at forholdsvis få mennesker dør og de økonomiske skadene også blir begrenset.

Dessverre tyder lite på at utviklingen vil gå denne veien, mener ekspertene. Hvis det fryktede H5N1-viruset virkelig kommer til å mutere slik at det kan overføres til mennesker, er utsiktene mildt sagt uhyggelige.

– På meg virker det sikkert at vi vil bli rammet av en pandemi, understreker dr. Gregory Poland ved den verdenskjente Mayo-klinikken i den amerikanske delstaten Minnesota. – Når det skjer, er vi ved et tidsskille i historien, fremholder han.

Tidsskille

– De som overlever, vil operere med en ny tidsregning: Før og etter fugleinfluensaen, sier Poland ifølge nyhetsbyrået Reuters. Hans ord veier ekstra tungt, ettersom han representerer USAs medisinske forening for studier av og kamp mot smittsomme sykdommer IDSA.

Verden har ennå tid til å forsøke å beskytte seg, men det haster og ikke alle tiltak er like effektive. Verdens helseorganisasjon WHO har blant annet rettet sterk kritikk mot et planlagt vaksinasjonsprogram i Ungarn.

Dette programmet har i praksis ingen medisinsk verdi, men kan kanskje bidra til å dempe frykten i befolkningen, sier WHO-talskvinnen Maria Chang.

Ingen vet ennå om H5N1-viruset vil mutere, og om det i så fall får en form som er sårbar for dagens vaksiner.