Det er en økning på nær 2,6 milliarder kroner, eller nesten 21 prosent fra året før, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). En del av veksten kan forklares med skjerpede skatteregler, men Thomas Hagen på SSB er ikke i tvil om at frynsegoder blir stadig vanligere i norsk arbeidsliv.

Forskning viser at frynsegoder er viktig både for å rekruttere medarbeidere, og for å beholde dem. Og det er ikke lenger noe som er forbeholdt ledende stillinger. Over en halv million nordmenn skatter av fordelen av at arbeidsgiver finansierer telefon, mobiltelefon og bredbånd.

Skattefrie frynser i tillegg

I 2003 mottok norske lønnsmottakere skattepliktige naturalytelser for knappe 11 milliarder kroner. Mellom 2003 og 2006 snakker vi altså om en økning på over 36 prosent (se tabell). Til sammenligning har kontantlønnen i samme periode økt med snaue 19 prosent, fra 611 milliarder kroner i 2003 til 726 milliarder kroner i 2006 (kilde: SSB).

Naturalytelsene, eller frynsegodene som de gjerne kalles, er hentet fra lønns— og trekkoppgavene. Skattefrie frynsegoder, eller frynsegoder som ikke er innrapportert, er derfor ikke med i statistikken.

Skyldes det nye arbeidslivet

Både gode konjunkturer, og kampen om arbeidskraften gjør at frynsegoder brer om seg. Men hovedforklaringen er de strukturelle endringene i arbeidslivet, mener professor Kjell G. Salvanes ved NHH:

— Vi har andre typer jobber enn før, og flere yrker som krever høyere utdanning. Samtidig opplever mange en mer flytende overgang mellom jobb og fritid. Ta media, for eksempel, som er en sterkt ekspanderende bransje. De ansatte trenger telefon, bredbånd og aviser for å holde seg oppdatert, og for å kunne utføre jobben. Det samme vil være tilfelle med administrative sjikt i offentlig og privat tjenesteyting, sier Salvanes.

— Og så er det jo en måte å øke lønnen på. Selv om man må skatte av fordelene, er det fortsatt gunstig å få dekket utgifter som man ellers ville ha tatt fra egen lomme. Det kan til og med tenkes at den økte skattleggingen av frynsegoder har ført til at bedriftene anser det som mer legitimt å bruke denne typen avlønning, sier Salvanes.

Frynsegoder betyr mye for at ansatte skal trives, og bli værende i jobben, ifølge forsker Harald Dale-Olsen ved Institutt for samfunnsforskning.

— Det er også indikasjoner på at bedrifter som tilbyr mer i goder og kompensasjoner til de ansatte, oppnår bedre produktivitet, sier han.

Penger bedre enn frynser

Foruten den skattepliktige delen av ulykkes- og yrkesskadeforsikringer er det fri bil som drar summen av frynsegoder mest opp. 47.000 nordmenn skattet av fordelen av fri bil i fjor. Det er 4000 flere enn i 2005.

Men frynsegoder lønner seg ikke alltid.

— Får du valget mellom 50.000 kroner i lønnstillegg eller 50.000 kroner i vaskehjelp skal du velge pengene, sier advokatfullmektig Åse Kristin Nebb Ek i Skattebetalerforeningen. - Selv om skattepliktige naturalytelser gir pensjonspoeng, gir de ikke feriepenger. Snakker vi om en naturalytelse som skattlegges fullt ut som kontantlønn, vil det derfor være bedre å få rene penger, sier hun.

— For naturalytelser som er gunstig verdsatt før beskatning, vil dette være annerledes. Og hvis frynsegodene ikke kommer i stedet, men i tillegg til et lønnspåslag, er det ikke noe problem. Da er det en ubetinget fordel, sier Åse Kristin Nebb Ek.

Silje Katrine Robinson
Silje Katrine Robinson
Silje Katrine Robinson
Silje Katrine Robinson