ATLE ANDERSSON

Bare to dager etter at FNs miljøprogram presenterte sjokkrapporten om den tre kilometer høye skyen av forurensning over Sør-Asia, la UNEP-sjefen Klaus Töpfer i går frem en ny oppsiktsvekkende undersøkelse, denne gang om miljøet i Arktis.

Her fremgår det at istykkelsen i de arktiske områdene er sunket med 40 prosent i gjennomsnitt siden 1976. Rapporten som ble lagt frem i Tromsø, fastslår at klimaendring og nedsmelting gjør Arktis tilgjengelig for selskaper som vil utnytte det enorme økonomiske potensialet i områdenes naturressurser.

— Over 70 prosent av de arktiske områdene kan om 50 år være sterkt påvirket av industrivirksomhet. Dette kan få store konsekvenser for dyreliv, natur og ikke minst urbefolkningsgrupper i disse områdene, sier Christian Nellemann til BT. Han er global koordinator i prosjektet Globio ved UNEP/GRID Arendal.

Formålet med prosjektet er å kartlegge de fremtidige konsekvensene av menneskers ekspansjon i sårbare områder på kloden. UNEP-rapporten påpeker at det er nettopp i Arktis man finner de siste store villmarksområdene i verden.

- Isfritt Arktis i 2080

Forskerne mener både urbefolkningsgrupper og hele naturmiljøet i Arktis nå trues av klimaendring, industriutvikling og forurensning. På parlamentariker-konferansen i Tromsø ble det også vist at vi går mot et isfritt Arktis i år 2080 hvis klimaendringene fortsetter i samme takt som i dag.

Sjefen for UNEP, Klaus Töpfer, mener utviklingen i nordområdene reiser flere vanskelige moralske og politiske problemstillinger.

— De fire millioner menneskene som bor i de arktiske områdene vil ikke kunne høste økonomisk gevinst fra utnyttelsen av ressursene, mener Töpfer. Han sikter særlig til urbefolkningsgrupper i Sibir, Alaska og Canada, men nevner også reindriftssamer som utsettes for den snikende industrielle virksomheten i nordområdene.

- Vil dø ut

Ifølge prosjektkoordinator Christian Nellemann vil en ytterligere ekspansjon av infrastruktur, industriell virksomhet og turisme føre til urbefolkningsgruppers tradisjonelle livsførsel gradvis vil dø ut.

— Det finnes fortsatt mange slike isolerte samfunn som baserer sin tilværelse på naturalhusholdning, særlig i de nordlige og utilgjengelige delene av Sibir. Men disse områdene har også vanvittig store olje- og gassressurser. Issmeltingen fører til at den nordlige sjøruten østover fra Barentshavet åpnes som inngangsport store deler av året for selskaper som ivrer etter å utvinne de store ressursene, sier Christian Nellemann, som legger til at Statoil er blant selskapene som jakter på olje og gass øst for Novaja Zeml'a. - Snøhvit-utbyggingen utenfor Hammerfest er bare en bagatell i dette store bildet, sier han.

Miljøgifter

I tillegg til klimaendring og rovdrift på ressurser, utgjør forurensning en alvorlig trussel mot miljøet i nordområdene. PCB og andre miljøgifter akkumuleres i organismer i det høye nord. Økte forekomster av kreftsykdommer, redusert fertilitet og genetiske defekter kan bli helseeffektene i arktiske lokalsamfunn, heter det i FN-rapporten. Dessuten vil dyrelivet bli påvirket av issmeltingen. - Vi vet at utviklingen representerer en trussel for isbjørn og sel, sier Nellemann.

Rundt 30 prosent av flora og fauna i Barents-regionen er allerede påvirket av menneskeskapt aktivitet, fremgår det av rapporten.

— Nå skjer klimaendringene veldig raskt. Det vil vi se konsekvensene av de kommende årene, fastslår Nellemann.