«Spektakulære voldshandlinger som får bred mediedekning kan medføre etterfølgende handlinger som likner på eller er inspirert av disse. PST vurderer at det fortsatt er mulig at enkeltpersoner som er inspirert av terrorhandlingene kan søke å gjennomføre voldshandlinger», skriver Politiets sikkerhetstjeneste i en redegjørelse til Justisdepartementet.

Her er regjeringens terror-dokumenter

Justisminister Knut Storberget redegjorde i dag for Stortinget for politiets innsats under terrorangrepet 22. juli. Samtidig ble bakgrunnsdokumentene redegjørelsen bygger på, offentliggjort.

PST skriver i sitt innspill til departementet at det i flere europeiske land har vokst frem anti-islamske grupper som representerer et voksende voldsproblem.«Gruppene i Norge er først og fremst synlige i ulike sosiale medier (...) Foreløpig synes trusselen primært å være relatert til enkeltpersoner som er tilknyttet miljøet. De etablerte gruppene tar avstand fra bruk av politisk motivert vold», skriver PST-sjef Janne Kristiansen.

PST mener at anti-islamske grupper ser ut til å ha større rekrutteringsgrunnlag enn høyreekstreme grupper, blant annet fordi medlemmene ikke assosieres med tradisjonelle høyreekstreme symboler og holdninger.

«Selv om anti-islamske miljøer ønsker å fremstå med kulturell og etnisk bredde, har de en distinkt fremmedfiendtlig ideologi i bunn for sin virksomhet», skriver Kristiansen.

Hun peker også på at det er vanskelig å fange opp soloterrorister som Anders Behring Breivik.

«Det er svært vanskelig å differensiere mellom personer som kun gir verbalt uttrykk for sine ytterliggående holdninger, og ekstremister som faktisk søker å utføre et angrep. Alle terrorister er ekstremister, men ikke alle ekstremister er terrorister», skriver PST-sjefen.