— Dersom Snøhvitutbyggingen blir gjennomført, vil Melkøya bli en av de største punktkildene til ballastvannutslipp i Barentshavet. Ubehandlet ballastvann er en stor trussel mot havmiljø, fiskerier og havbruk. I motsetning til mange andre typer forurensning, er det praktisk talt umulig å fjerne introduserte arter fra økosystemer, skriver organisasjonen i et brev til Statoil-ledelsen og regjeringen.

Milliardregning

Havmiljørådgiver Andreas Tveteraas viser til de enorme problemene ballastvann-utslipp har ført til mange steder i verden. I USA brukes årlig fire milliarder kroner på å bekjempe sebra-muslingen som ble introdusert til de store sjøene via ballastvann i 1986. Muslingen ødelegger fiskegarn og utkonkurrerer lokale arter.

I Norge har chattonella-algen tidligere ført til store tap for oppdrettsnæringen på Sørlandet. Det antas at algen ble introdusert via ballastvann fra Det fjerne østen.

WWF-Norge føler seg ikke trygg på at Statoil tar ballastvann-problematikken på alvor.

— På tross av gjentatte henvendelser har vi ikke fått tilgang til Statoils utredninger om risikoen og mulige tiltak selskapet ønsker å gjennomføre. Derimot har vi fått vite at Statoil legger opp til utskifting av ballastvann underveis som eneste tiltak mot ballast-trusselen. Dette er på ingen måte betryggende, mener havmiljørådgiver Andreas Tveteraas i WWF-Norge.

Fortidens løsning

Han mener utskifting av ballastvann underveis tilhører fortidens løsninger.

Utviklingen av renseteknologi for ballastvann går med stormskritt. Ettersom Snøhvit-prosjektet har en forventet levetid på 40 år, er det svært uheldig om Statoil velger en utdatert og uforsvarlig behandling av ballastvannet, mener Tveteraas.

Organisasjonen ber om at Statoil sørger for at ballastvann blir renset før det dumpes i Barentshavet. Enten ved at rensingen foregår på hvert enkelt skip, eller ved at det etableres et mottaks- og renseanlegg for ballastvann på Melkøya.