— Juryen slipper å begrunne avgjørelsen sin. De kan si ja eller nei, uten å utdype eller begrunne hva de har lagt vekt på. Det åpner for at fordommer og uheldige holdninger kan legges til grunn, sier Tenold.

Fra nyttår overtok han jobben som øverste leder i Bergen tingrett. Han har 15 års erfaring som dommer, de siste ti fra Gulating lagmannsrett.

Makt uten kompetanse

På disse årene har han hatt mange jurysaker.

— Det sitter mange kompetente folk i juryen, men ordningen har gått ut på dato.

— Det finnes knapt nok noen institusjon som har så stor makt, men hvor innsikten og muligheten til å etterprøve det som besluttes er så liten, sier Tenold.

Han tror at fordi det er så lukket, så øker faren for at fordommer og rasistiske holdninger kan påvirke domsresultatet.

— Juryen har lettere for å dømmeen nordafrikaner for narko, enn enbestefar fra Bergen for overgrep. Det har både jeg og flere kolleger en oppfatning av.

— Hva bygger du det på?

— Juryen avspeiler folket og dermed også de etablerte holdninger som finnes i samfunnet. Det jeg påpeker er at slike holdninger er lettere å bruke i en jury, fordi det de beslutter ikke blir offentlig kjent. Med fagdommere til stede vil slike fordommer lettere bli ryddet av veien.

- Dømmer som fagfolk

— Fagdommere har vel også fordommer?

— Det har alle. Forskjellen er at fagdommerne begrunner hvilke bevis de legger vekt på, og dømmer ut fra det. Dermed skjærer man bort personlige oppfatninger. Er ikke dommen grundig, kan den angripes, sier sorenskriveren.

— Tror du uskyldige blir dømt på fordommer og rasistiske holdninger?

— Det har jeg ikke belegg for å si. Det jeg og kolleger har merket oss, er at det virker å være enklere for en jury å få dømt en utlending enn en nordmann i enkelte saker, sier han, og legger til:

— Men da har fagdommerne en sikkerhetsventil ved at uriktige kjennelser kan settes til side.

90 prosent meddomsrett

Tenold mener tilsidesettelse er å «lappe på systemet».

— Det er også foreslått at flere sakstyper ikke burde behandles med jury. Hva skal da være igjen? Dersom stadig flere sakstyper trekkes ut, er ikke det bevis for at ordningen ikke fungerer? spør Tenold.

Han viser til at kanskje så mye som 90 prosent av alle straffesaker går med meddomsrett - en ordning tilhengerne av juryordningen er imot. Det mener Tenold faller på sin egen urimelighet.

— Jeg må si at politikerne er svært tafatte. Juryordningen har vært gjenstand for diskusjon gjentatte ganger. De har ikke vist vilje til å endre ordningen slik at den vil fungere for alle parter, sier Tenold.

— Slik ordningen er i dag kan den tiltalte bli dømt til 20 års fengsel uten å få en begrunnelse hvorfor. Det kan jeg ikke skjønne at en moderne rettsstat kan leve med, legger han til.

Har du innspill eller tips om juryordningen, send mail til krim@bt.no eller ring 55 21 46 41.