Begge advarer på det sterkeste mot å skille kirke og stat, slik mange ivrer for. Gelius sier rett ut at et lite fåtall konservative kristne får fri bane og vil overta styringen etter en «skilsmisse». Skjælaaen, som er stortingsrepresentant, nærer samme angst for å få en «smalere» kirke som er mindre raus enn tilfellet er i dag.

Men både Gelius og Skjælaaen ønsker en rådgivende folkeavstemning om statskirken, gjerne i forbindelse med stortingsvalget i 2009.

— Muslimene fornøyd

Dessuten er de åpne for å gjøre statskirken mer demokratisk. Gelius ønsker åpent valg også på bispedømmeråd, ikke bare på menighetsråd, slik det er i dag.

— Bortsett fra dette fungerer statskirkeordningen godt - ikke minst i forhold til religiøse minoriteter. Det finnes jo ikke noe land i verden som legger forholdene bedre til rette for minoritetene, både økonomisk og trosmessig, enn Norge. Jeg registrerer heller ikke at det er noe krav blant muslimer om å gjøre slutt på statskirken. Og det er overhodet ikke noe bredt folkekrav om «skilsmisse», sier Gelius som har tjue års bakgrunn som prest, de siste ti som sokneprest i Vålerengen kirke.

Ap har nøkkelen

Han har dessuten tillitsverv lokalt i Arbeiderpartiet og var statssekretær i den første Stoltenberg-regjeringen. Han er ofte omkring i partilag for tiden og innleder til debatt om statskirken. Gelius er med andre ord en viktig premissleverandør for Arbeiderpartiet i dette spørsmålet. Han tolker stemningen slik:

— Det er Ap som sitter med nøkkelen når Stortinget skal avgjøre statskirkens skjebne. Jeg registrerer at et flertall av fylkeslagene slår ring om dagens ordning. Men jeg tror at resultatet av den omfattende høringen som pågår vil bli avgjørende for partiets endelige standpunkt, sier han.

— Er ikke statskirkeordningen likevel en anakronisme?

— Det er godt mulig det, men jeg har i så måte en pragmatisk holdning. Er ikke også monarkiet en anakronisme? Og hva med helligdagene? Alt dette fungerer jo likevel godt, og mitt hovedærend er å sikre at vi beholder den brede folkekirken. Slipper vi dette løs nå, blir det de konservative i kirken som tar makten. Men de utgjør bare et par prosent av Kirkens totale medlemsmasse, mener Gelius.

Biskoper uten sjanse

— Jeg er redd for at vi kan få en kirke der det er fritt frem for konservative og trangsynte. I en slik kirke ville det ikke vært plass for biskoper som Gunnar Stålsett, Rosemarie Køhn eller Solveig Fiske, hevder Rune Skjælaaen.

Før han ble stortingsrepresentant var han i mange år menighetsprest i Sund og deretter sykehusprest i Bergen. Ifølge senterpartipolitikeren har han aldri merket noen trang blant menigmann etter å skille stat fra kirke. Selv var han tidligere riktignok noe i tvil, men ikke nå lenger:

- Det handler om makt

— Husk at det er bare et fåtall personer som stemmer ved valg på menighetsråd. Men sterke krefter i Kirken ønsker ikke noe større engasjement! En stor del av presteskapet er rett og slett negativ til større deltakelse. Det er dette vi må gjøre noe med, for det handler om makt. Det trengs så avgjort mer demokrati i Kirken, men det får vi ikke ved å skille den fra staten. Jeg frykter tvert imot at vi kan få en mer preste- og bispestyrt kirke dersom båndene løsner, sier Skjælaaen.

— Hva er egentlig problemet i dag? Kirken har jo på så å si alle områder selvstyre, bortsett fra ved bispeutnevnelser, tilføyer han.

Skjælaaen er også redd for fremtidsutsiktene ellers. Blir det farvel til dagens ordning, risikerer vi for eksempel at en lang rekke kirkebygg blir stengt og revet. Det er jeg sikker på blir merkbart omkring på bygdene, frykter han.

.

BRED OG RAUS: - Mitt hovedærend er å sikre at vi beholder en bred og raus folkekirke, sier sokneprest Einar Gelius.
Bjelland, Håvard