• Det er sterkt undervurdert hva spor som legges igjen på åsteder kan brukes til, mener bergensadvokaten Arild Dyngeland.

Han peker på to hovedproblemer: Personvern og rettssikkerhet.

— Det finnes personer som er utstudert nok til å gå i bosspann og ta med seg for eksempel en Cola-flaske og legge igjen på et åsted. Man kan også se for seg at en kriminell henter en kniv hos en de vet er registrert, for så å begå et drap, sier han og viser til presseomtale og det han har hørt fra kriminelle - om «tyveri» av hår fra frisørsalonger, sigarettsneiper og tomflasker som er lagt igjen på åsteder i håp om å villede politiet.

— Dette kan gi uskyldige mye bryderi, sier Dyngeland som tviler på at politi og rettsvesen er kritisk nok i tolkningen av DNA-bevis og hvordan DNA-spor kan ha havnet på et åsted.

I forhold til personvern er det ifølge advokaten et spørsmål om hvor mye staten skal vite om deg. - Hvordan brukes opplysningene, og hva vil de brukes til i fremtiden? Det er ikke gitt at dagens regler og begrensninger vil gjelde for alltid, sier han.

Dyngeland peker også på Norges forpliktelser i internasjonalt samarbeid.

— Hvilke konsekvenser vil for eksempel endringer i retningslinjene innenfor Schengen-samarbeidet kunne få? Vil norsk politi kunne gi politiet i Bulgaria tilgang til din DNA en gang i fremtiden?

Alle opplysningene skal lagres. Spørsmålet er om de noen gang vil kunne tappes og misbrukes i andre sammenhenger, sier Dyngeland.