AGNETHE WEISSER

— Når jeg spurte seksåringene om de var redde i trafikken, svarte mange nei. Noen av barna hadde en forestilling om at de kunne stoppe bilene med hendene. Andre mente de kunne løpe fra dem. De mente det var farligere å gå gjennom et lite skogholt enn langs en trafikkert bilvei, forteller Grete Onsøyen Gjengstø.

Til hovedfagsoppgaven i psykologi ved NTNU i Trondheim testet hun trafikkunnskapene til samtlige førsteklassinger ved en trondheimsskole - og ikke minst - observerte dem i trafikken.

Forstår ikke uttrykkene

— Mange har lært trafikkreglene. De liker å pugge, og svarer greit på spørsmålene. Derfor høres det ut som om de kan mye. Min unge er så flink, kan foreldrene tro. Men det er langt fra sikkert at seksåringen greier å omsette kunnskapene i praksis.

For ofte forstår ikke barna reglene de har lært. De vet rett og slett ikke hva uttrykkene betyr. Som da en av førsteklassingene ble spurt om hva en fotgjengerovergang er: «Det er der bilan kjøre».

De yngste har heller ikke utviklet det sanseapparatet som skal til for å klare seg i trafikken.

— De oppfatter ikke så lett bevegelse «gjennom øyekroken». De må snu hele hodet, og trenger tid for å forstå synsinntrykkene. Derfor er det slett ikke sikkert de greier å se seg om til begge sider, selv om det virker slik for oss voksne. Dessuten greier de ikke alltid å se om bilen kjører fra dem eller mot dem. De hører heller ikke så lett hvor bilen kommer fra, sier Gjengstø.

Rollemodeller

Hun mener det er viktig å forsikre seg om at barna skjønner det de lærer. Men løsningen ligger ikke først og fremst i bedre trafikkopplæring av seksåringene.

— Bilistene må få bedre informasjon, for eksempel gjennom små tv-kampanjer. De må skjønne at de yngste barna ikke har ferdigutviklet sanseapparatet sitt, at de er ukonsentrerte og plutselig kan finne på å løpe rett ut i veien etter en tomflaske. De oppfører seg ikke logisk i trafikken. Mange av seksåringene sa at de ville løpe tilbake hvis det kom en bil når de var halvveis over gaten, sier Gjengstø.

Når det gjelder trafikkopplæring, mener hun det er viktig å konsentrere innsatsen om de litt eldre barna. De må bli bevisste hvor viktige de er som rollemodeller. For ifølge Gjengstø er seksåringene forsiktige med en gang de begynner på skolen. De kan snakke sammen når de går på fortauet, men når de kommer til et kryss stopper de praten og konsentrerer seg. Men de har ikke gått lenge på skolen før de tar etter de eldre elevene, i annen og tredje klasse. Når førsteklassingene ser de større barnas mer skjødesløse opptreden i trafikken, begynner de også selv å slappe av.

Barna mener at den som ødelegger har skylden. Det vil alltid være bilen - selv om barna hopper rett fra en busk og ut i veien. Typisk er bemerkningen: Bilen kan ikke kjøre på meg, for da kommer politiet og tar den.