Ekspert på Midtøstens historie frykter et hardere klima for muslimer her i landet. Knut Vikør er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, med Midtøstens historie som spesiale.

Han mener konflikten rundt Muhammed-bildene kan få folk i Vesten til å skjære alle muslimer over en kam.

Vikør mener det er en almen reaksjon hos muslimer mot offentliggjøringen av Muhammed-tegningene. Men det betyr ikke at alle muslimer støtter trusler, brenning av ambassader og flagg. Tvert imot, Vikør tror volden bare har støtte hos et mindretall, også i Midtøsten.

Tilspisset i Danmark

— Problemer for muslimer i Norge er at mange nordmenn ikke klarer å se forskjell på det å være fornærmet og det å gjøre opprør. Denne kollektiviseringen er noe som muslimer i Norge står i fare for å bli rammet av, sier Vikør.

Faren for å se på «motparten» som en kollektiv masse virker begge veier.

Trolig vil mange i den muslimske verden oppfatte det slik at hele den ikke-muslimske befolkningen i Vesten stiller seg bak angrepet på Islam som Muhammed-tegningene oppfattes.

Det er en oppfatning som ikke-muslimer i vest vil avvise, på samme vis som muslimer avviser at de støtter volden. Problemet med konflikten som raser nå er at hendelsene kan forsterke «motpartens» oppfatning om at man er utsatt for et kollektivt angrep fra en befolkningsgruppe med en annen religion og kultur.

— Det mest dramatiske blir overført på hele befolkningen på begge hold, sier Vikør.

Forhånende

Bilder av Muhammed forekommer i islamsk historie, sier Vikør, selv om oppfatningen om at profeten ikke skal avbildes er den rådende.

Vikør mener det ikke er avbildning i seg selv som er hovedårsaken til protestene, men at bildene blir oppfattet som forhånende.

— Bildene - som for dem som har sett dem, er provoserende og forhånende - blir tolket inn i et større bilde av at det er et angrep på islam og alle muslimer, sier Vikør.