De rød-grønne regjeringspartiene har lagt listen høyt i klimapolitikken. «Norge skal være verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi», er en av Stoltenberg-regjeringens erklærte visjoner.

Regjeringen har likevel gjort lite for å løfte de norske støtteordningene for ny, fornybar energi opp fra det europeiske bunnsjiktet. Selskaper som driver utvikling av bølgekraft og tidevannskraft har allerede flagget ut til Storbritannia. Samtidig har vindkraftutbyggingen mer eller mindre stanset opp langs kysten.

Skuffet

Olje— og energiminister Åslaug Haga (Sp) øker ikke støttesatsene for fornybar energi i budsjettforslaget for 2008. Likevel uttalte statsråden i går at ny fornybar energi vil få «et endelig gjennombrudd neste år».

— Det er ingenting i dette budsjettet som gir grunnlag for Hagas optimistiske uttalelse. Jeg kan ikke se noen kursendring, sier sivilingeniør og rådgiver Ane T. Brunvoll i Bellona.

Også Energibedriftenes landsforening (EBL) er sterkt kritisk til budsjettforslaget. Det skyldes ikke bare at støttesatsene for fornybar energi står på stedet hvil. Frustrasjonen skyldes like mye at regjeringen bruker store midler til forskning og teknologiutvikling på CO2-håndtering, mens tilsvarende innsats innen fornybar energi er fraværende, ifølge EBL.

Norske selskaper som utvikler fornybar energiproduksjon, vil fra 1. januar 2008 motta ti øre pr. produserte kilowattime dersom teknologien er umoden.

På andre siden av Nordsjøen er tilskuddet for umoden teknologi, som havvindmøller, hele 60 øre pr. kilowattime - på toppen av strømprisen.

Håper fortsatt

Havmølleselskapet Sway i Bergen, som har tunge aktører som Statoil og Lyse i ryggen, håper at de norske tilskuddsordningene snart kommer på samme nivå som i Storbritannia og Tyskland.

— Det er selvfølgelig skuffende at vi ikke fikk noen økning i støtteordningene i dette budsjettet, men jeg har god tro på at det kommer på plass i løpet av høsten, sier finansdirektør Michal Forland. Han ønsker ikke å spekulere i om Sway kan komme til å rømme Norge hvis tilskuddssatsen forblir på dagens nivå.

— Vi setter vår lit til at det finnes politisk vilje til å få på plass et støtteregime som gjør det mulig å utvikle miljøvennlig energiteknologi her i landet, sier Forland.

Trenger tre ganger så mye

Rådgiver Ane T. Brunvoll i Bellona frykter at flere gründerselskaper kan komme til å slå følge med Fred. Olsen og Hammerfest Strøm i vesterled. De to selskapene har flagget ut sine bølge- og tidevannskraftprosjekter til Storbritannia.

En lang rekke av de planlagte vindparkene langs norskekysten er dessuten lagt på is på grunn av dårlig lønnsomhet med dagens kraftpriser og tilskuddsnivå.

— Det trengs en tredobling av de norske tilskuddsordningene for å få fart i vindkraftutbyggingen, sier Brunvoll.

— Bør ikke fornybar energi være kommersielt levedyktig uten store offentlige overføringer?

— Hvis målet er å øke miljøvennlig energiproduksjon, må pionérselskapene hjelpes i gang. Det norske solcelleeventyret REC er jo grunnlagt på gode tyske subsidieordninger. Norge bør følge Tysklands eksempel, som også innebærer en gradvis utfasing av tilskuddstariffene etter hvert som teknologien modnes, sier Brunvoll.

Både fagansvarlig Marius Gjerseth i miljøorganisasjonen Zero og leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, hadde forventet mer til utbygging av ny fornybar energi.

FORNYBAR JUMBO: Regjeringen lover at Norge skal være verdensledende innen utviklingen av miljøvennlig energi, men de norske tilskuddsordningene er blant de dårligste i Europa.
Andersen, Terje H.T.