ATLE ANDERSSON

— Dersom arbeidsgivere blir stilt fritt til å spørre ansatte om genetiske forhold, vil de som har genetisk anlegg for sykdommer kunne bli stengt ute fra arbeidsmarkedet, mener Erikson, som er yrkeshygieniker i LO.

Bioteknologiloven setter i dag forbud mot at arbeidsgiver eller andre, for eksempel forsikringsselskaper, skal kunne spørre om slike opplysninger.

Bjørn Erikson er totalt uenig med overlege Tor Nordseth i Statens arbeidsmiljøinstitutt som på en konferanse i Oslo mandag talte varmt for bruk av gentester i arbeidslivet.

På integriteten løs

— Genetiske opplysninger er så følsomme og griper så dypt inn i den enkeltes integritet at dette er noe hver og en må få bestemme over, mener Bjørn Erikson.

Han mener mange arbeidsgivere som opererer i et hardt konkurransesamfunn altfor ofte har ensidig fokus på fortjeneste, noe som i sin tur fører til jakt på stabile arbeidstakere med høy produktivitet.

— Dermed er det duket for å stenge ute de arbeidstakere som har risiko for å bli syke. Dette har likhetspunkter med den sortering som rammer yngre kvinner. Det finnes sørgelig mange eksempler på at unge kvinner ikke har nådd opp i ansettelser fordi bedriften frykter fravær i forbindelse med fødsel og omsorg for barn, sier Erikson.

- Påtvinges viten

Ifølge yrkeshygienikeren er det særlig ille hvis det åpnes for å teste en arbeidstaker i arbeidsforholdet eller i forbindelse med at man søker en stilling.

— Da kan den enkelte oppleve at man påtvinges en viten som han eller hun slett ikke ønsker. Det vil undergrave retten til «ikke å vite», mener Erikson. Han mener også testenes relevans er ytterst begrenset.

— Den genetiske informasjonen forteller ofte ikke om sykdommen bryter ut, men bare at man er bærer av anlegget. Ofte er det helt andre forhold som skaper problemer, for eksempel belastninger i jobben. En utvelging av arbeidstakere på grunnlag av genetisk informasjon kan føre til at bedriftsledelsen ikke fokuserer på negative virkninger av farlig og dårlig arbeidsmiljø, sier Bjørn Erikson.

Ikke bedriftslegen

LO mener det må være opp til den enkelte arbeidstaker selv å bestemme seg for om man vil la seg teste eller gi opplysninger om forekomst av arvelige sykdommer i familien. Hvis en ansatt ønsker å la seg teste, må resultatet være den enkelte arbeiders eiendom. Han eller hun må suverent avgjøre om resultatet skal ha konsekvenser i forhold til arbeidssituasjonen og om resultatet skal videreformidles til bedriftshelsetjeneste, arbeidsgiver eller arbeidskamerater.

Yrkeshygienikeren i LO advarer særlig sterkt mot å bruke bedriftshelsetjeneste til testing av sykdomsdisposisjoner.

— Erfaringene fra hiv-testing på arbeidsplasser er at informasjonen flyter fritt omkring. Den enkelte bør være uhyre kritisk til hvem man snakker med om utfallet av slike undersøkelser. Arbeidskamerater er heller ikke alltid hva de burde være, sier Erikson.

Han mener diskusjonen om gentester i arbeidslivet også er relevant i forhold til situasjonen på arbeidsmarkedet.

— Å stenge folk ute av yrkeslivet på grunnlag av gentester, vil ikke bare ramme den enkelte arbeidstaker som utsettes for diskrimineringen, men hele samfunnet fordi det vil bryte med målet om å få flest mulig i arbeid, sier Erikson.

Inkluderende arbeidsliv

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) vil fraråde medlemsbedriftene fra å ta i bruk gentesting.

— Det er ikke forenlig med idéen om et inkluderende arbeidsliv. Vi ønsker ikke en arbeidsstokk der sammensetningen er basert på resultatet av biologiske og genetiske tester, sier medisinsk fagsjef, Magnar Kleiven.