Etter lang tids press, får matvarebransjen fylle butikkhyllene med helsemerket mat.

I utlandet har funksjonell mat lenge vært en het trend. Markedet er enormt og nye produkter lanseres hele tiden.

For eksempel: Soyabrød for folk med høyt kolesterol . Fruktdrikker med nyttige tarmbakterier. Kolesterolsenkende margariner. Kalsiumjuice for dem som ikke fikser melk.

«Einstein-piller»

Helsemerking er vel og bra, mener Forbrukerrådet. Men: Det er ikke den omfattende selvjustisen det legges opp til. Matvarebransjen skal nemlig i stor grad få passe på seg selv.

— Bransjen vil selvsagt protestere, men både du og jeg vet hva som ofte er viktigst. Penger, ikke hensynet til forbrukernes helse. Da er det underlig at industrien får holde seg selv i ørene, sier forbrukerrådgiver Stine Wohl Sem.

Svenske forskere konkluderer med at mange påstått funksjonelle matvarer slett ikke har noen ekstra helseeffekt. Også Wohl Sem advarer mot butikkhyller fulle av villedende informasjon.

— Jeg hørte nylig om såkalte «Einstein»-piller, som skulle hjelpe mot hukommelsestap. Har du hørt på makan! Det er slikt vi må unngå.

- Bra for folkehelsen

Wenche Frølich er ernæringsprofessor ved Høgskolen i Stavanger og veldig opptatt av helsemerking. Frølich tror funksjonell mat er på full fart også til Norge. Det er en utvikling hun ønsker velkommen, særlig som et middel i kampen mot livsstilssykdommer.

— Funksjonell mat kan få oss til å spise sunnere. Men da må vi vite at maten vi kjøper virkelig er det den gir seg ut for. Helsepåstander vi kan stole på er derfor avgjørende, sier hun.

Professoren advarer mot produsenter som propper produkter fulle av næringsstoffer - uten å ane noe om effekten.

— En matvare blir ikke automatisk sunn selv om den renner over av for eksempel Omega 3-fettsyre. Ulike stoffer kan slå hverandre i hjel. Det er helheten i produktet som er avgjørende. Den må vitenskapelig testes.