7. august 2012. Det er datoen Aud Petersen har fått.

— Men heller ikke da er det sikkert jeg får operasjon. I brevet står det at «helsehjelpen kan bli flyttet til et senere tidspunkt», sier Aud Petersen.

Aud Petersen har atrieflimmer, en form for hjerterytmeforstyrrelse. Pulsen kan fyke opp og ned mellom 50 og 180. — Hun blir helt dratt i ansiktet. Du ser at hun ikke er seg selv, sier ektemannen Hjalmar Petersen.

2 års ventetid

I Helse Vest er ventetiden opp mot to år for å få behandling atrieflimmer, en hjerterytmeforstyrrelse som ifølge Helsedirektoratet kan gi økt sykdomsrisiko og betydelige symptomer.

I en rapport fra 2009 påpeker direktoratet at «muligheten for vellykket behandling reduseres hvis behandling utsettes og pasienten får en permanent atrieflimmer». I 2009 ble det gjennomført 350 behandlinger. For å dekke behovet mener direktoratet at dette må økes til 1400. Petersen har ventet fra oktober og må vente minst til august neste år. 255 pasienter står i kø for å få denne behandlingen i Helse Vest.

-To år bør bli til seks måneder, sier overlege og medisinsk leder Per Ivar Hoff ved Hjerteavdelingen på Haukeland Universitetssykehus.

Petersen skrev brev til Landsforeningen for hjerte og lungesykes eget sykehus, Feiringklinikken, for å få plass der. Men de opererer kun hjerteflimmerpasienter fra Helse Sør-Øst.

Landsforeningen for hjerte— og lungesyke (LHL) fortviler over den lange ventetiden.

-Det virker som om dette er en nedprioritert gruppe. Det som skjer nå er at folk drar til Danmark og betaler 75.000 for det selv, sier Jan Ramstad, leder for LHL i Bergen.

LHL mener det bør lages en «hjertebro» til Danmark.

— Det er så lang tid å vente, så nå bør staten betale for operasjoner i utlandet, sier Ramstad.

- Forstår pasienter blir bekymret

Siden oktober har Petersen brukt legemiddelet Multaq og er helt avhengig av dette. I USA har flere pasienter fått leverskade som følge av bruk av Multaq. I januar gikk Legemiddelverket ut og advarte mot medisinen. Rundt tusen personer i Norge bruker nå dette legemiddelet.

— Det er klart pasienter blir bekymret når de hører dette. Leverpåvirkning er alvorlig, fordi det kan ramme fort og uventet. Og man vet ikke hvilke pasienter som er utsatt, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen i Legemiddelverket.

Legemiddelverket har bedt leger jevnlig sjekke leververdiene til sine pasienter som bruker Multaq. Petersen må nå måle leververdiene en gang i måneden.

— Multaq er et nytt legemiddel. Det vil gå litt tid før vi har full oversikt over virkninger og bivirkninger, sier Madsen. Han understreker at risikoen for å få alvorlig leverpåvirkning er svært liten.

Synspunkter på saken? Si din mening her.