Offisielt er «manglende behov for beskyttelse» den norske begrunnelsen for at kurdere ikke lenger får opphold i Norge.

Samtidig skjeler Norge til hva som skjer i andre europeiske land. Og i Europa har ikke kurderne fra Nord-Irak lenger mange frihavner. Alle de store mottakerlandene av asylsøkere — blant annet Tyskland - gir kurderne avslag. I fjor var det bare Sverige og Norge som fulgte en annen linje, og i år har også Sverige bestemt seg for å snu.

Rundt om i Europa sitter tusenvis av irakere som ikke lenger får bli. Det vil derfor «være et meget stort antall irakiske asylsøkere (...) som kan forventes å søke seg til Norge dersom det besluttes å gi varig opphold eller fornyelse av gjeldende midlertidige tillatelser», skriver UDI i en rapport om situasjonen.

Norge «bør (...) være forberedt på at et meget høyt antall irakere kan ankomme Norge i løpet av de første halvannet til to årene», skrev UDIs juridiske avdeling i mars i fjor.

Kan ikke tvangssendes

Det har hvert eneste år siden 1997 kommet over 30.000 nye irakere til Europa, ifølge UDIs statistikker.

— Det har hatt en viss innvirkning for oss at vi ønsker å ligge på samme linje som andre europeiske land, innrømmer informasjonskonsulent Are Sauren i UDI.

Ett av problemene for europeiske innvandringsmyndigheter er at det er svært vanskelig å få sendt kurderne hjem med tvang. De selvstyrte kurdiske områdene er formelt sett en del av nasjonen Irak. Å sende kurderne via Bagdad er ikke mulig, både fordi regimet i Irak er underlagt internasjonale sanksjoner og på grunn av Saddam Husseins mildt sagt stygge rulleblad når det gjelder behandling av kurdere.

Det aller meste av trafikken ut og inn av de kurdiske områdene i nord skjer ikkje over de offisielle grenseovergangene i Irak, men over ikke-anerkjente grenseoverganger til nabolandene Tyrkia, Syria og Iran.

Reiser hjem på besøk

UDI har vurdert mulighetene for å tvangssende kurdere tilbake over disse uformelle grensestasjonene, men er kommet til at det ikke lar seg gjøre. Det er vanskelig å vite hvem som kontrollerer hvilke overganger, og verken irakiske eller kurdiske myndigheter har vist interesse for å ta imot kurdere som ikke selv ønsker å dra hjem.

Samtidig har svært mange av kurderne som har søkt asyl i Norge besøkt hjemlandet etter at de kom til Europa - også mens de ventet på svar på asylsøknaden. I forfjor reiste 1449 irakere inn i Irak via Syria med norske reisedokumenter, ifølge en rapport fra den norske ambassaden i Damaskus. Dette tolker UDI dit hen at kurderne er trygge i Nord-Irak og at de kan reise hjem uten problemer. UDI bestemte derfor i fjor vår at de 2000 kurderne som hadde fått ett års midlertidig opphold ikke ville få det forlenget, og at nye asylsøkere fra Nord-Irak ikke kan regne med å få bli.

Men returen avhenger altså av at kurderne selv er villige til å reise.

Ministeren slo i bordet

NOAS (Norsk Organisasjon for Asylsøkere) har protestert på UDIs linje. De mener situasjonen i Nord-Irak er usikker, og at de kurdiske selvstyremyndighetene på ingen måte kan garantere for rettssikkerheten til tilbakesendte flyktninger. En delegasjon fra NOAS var selv i Nord-Irak i fjor for å undersøke forholdene. Også i UDI var det tidligere i år et ønske om å gi kurderne en sjanse til å bli ý både fordi flere av dem har vært i Norge i flere år og dermed slått rot her, og fordi det i praksis er vanskelig å få dem ut.

Den nye UDI-sjefen Trygve Nordby gikk i februar ut og sa at sakene til de 2000 kurderne skulle behandles på nytt, men fikk kraftig påpakning fra ankeinstansen Utlendingsnemnda og kommunalminister Erna Solberg. Ministeren slo fast at det er uaktuelt å endre den restriktive linjen over for kurdiske irakere.