• Faren for atomterror og det uløste avfallsproblemet er de viktigste argumentene mot flere kjernekraftverk.

Det mener atomfysiker Nils Bøhmer i Miljøstiftelsen Bellona.

Fysikkprofessor Jon Samseth sa til BT i går at sjansen er stor for at også Norge vil ha kjernekraftverk om noen tiår. Han mener også at problemene med håndtering av farlig atomavfall vil bli løst i fremtiden.

Nils Bøhmer er heller ikke så bekymret for sikkerheten ved moderne, vestlige atomanlegg. Han mener derimot at Samseths oppfatninger er naive når det gjelder problemet med radioaktivt avfall fra atomanlegg.

Gamle synder

— Vi har hatt kjernekraft i industriell form i 40-50 år, og ennå har man ikke kommet opp med en ferdig løsning på hva man skal gjøre med det radioaktive avfallet fra atomindustrien, sier Bellona-medarbeideren.

Han peker på Sellafield-anlegget i Storbritannia, der prislappen for å rydde opp i gamle miljøsynder er kalkulert til mange hundre milliarder kroner.

— Uansett hvilken lagringsmetode man velger, så skyver man problemene over på kommende generasjoner. Radioaktivt avfall må deponeres sikkert fra omgivelsene i en million år. I et sånt tidsperspektiv må det tas høyde for bevegelser i jordskorpen og nye istider. Det er heller ikke mulig å redusere stoffenes halveringstid, sier Bøhmer.

Halveringstiden er den tiden det tar før radioaktiviteten er halvert. For plutonium er den fysiske halveringstiden 24.204 år, for technetium er den 210.000 år.

Terror fra luften

Nils Bøhmer peker også på at kjernekraftprogrammer i stadig flere land, som Iran og Nord-Korea, også øker sannsynligheten for at disse landene utvikler atomvåpen.

Et annet skrekkscenario er terrorangrep mot atomanlegg.

— Etter 11. september er dette en ekstrem risikofaktor. Vi kan bare forestille oss konsekvensene hvis terrorister kaprer en jumbojet med fulle drivstofftanker og kjører den inn i et kjernekraftverk, sier Bøhmer.

  • Etter terrorangrepene i USA ble mange planer om kjernekraftverk lagt i skuffen. Nå blir de hentet frem igjen, selv om terrortrusselen ikke er blitt mindre. Atomlobbyen bruker også Kyoto og kampen mot klimagass-utslippene som påskudd for å lansere nye kjernekraftverk, sier Bøhmer.

Han mener også vekstøkonomier som Kina må unngå storstilt satsing på kjernekraft.

  • Kullkraftverk med CO2-rensing er faktisk en mer miljøvennlig og økonomisk sett bedre strategi for Kina enn atomkraft, som vil koste vanvittig mye. En moderne reaktor koster tre-fire milliarder dollar, sier Bøhmer.
FAKSIMILE av gårsdagens BT-sak om kjernekraft.