— Denne type transport utenfor kysten vår er sterkt uønsket. Faren for forlis og ulykker vil alltid være til stede. Det er her snakk om skipslaster med store mengdmiljøvernminister Børge Brende til Bergens Tidende

På Nordsjøkonferansen i mars vil den norske regjeringen arbeide hardt for å få gjennomslag for en erklæring som vil hindre at Nordsjøen og andre sårbare havområder blir brukt som transportruter for atomlastene.

Korrespondansen mellom den norske og britiske regjeringen avdekker et hav av motstridende synspunkter omkring risikoen ved å frakte radioaktivt materiale sjøveien til Russland og Japan.

- Ubetydelig risiko

ý Transporten av kjernebrensel representerer en helt ubetydelig sikkerhetsrisiko, skriver den britiske miljøvernminister Margaret Beckett i et brev til sin norske kollega.

Statsråd Børge Brende reagerer sterkt på utsagnet.

— Uttalelsen viser manglende forståelse for at en ulykke kan skape usikkerhet og frykt for forurensning av havet, sier miljøvernministeren. Norge og Storbritannia har dermed på nytt havnet i konflikt om atomspørsmål. Brende har tidligere uttalt til BT at utslippene av technetium-99 fra Sellafield-anlegget er blitt en belastning i forholdet mellom landene.

Mulig terrormål

Miljøvernminister Børge Brende mener terroraksjonene 11. september forsterker de norske argumentene mot atomlastene oppover norskekysten.

— Sannsynligheten for at noe uforutsett kan skje under atomtransporten er kommet i et nytt lys etter 11. september. Mox-brenselet som produseres i Sellafield er et strategisk materiale som kan benyttes til fremstilling av atomvåpen. Transport av Mox kan derfor være problematisk når det gjelder å hindre spredning av kjernefysisk materiell til våpenbruk, sier Brende.

Frakt av høyradioaktivt atomavfall og plutoniumholdig kjernebrensel (Mox) i farvann nær norskekysten er blitt aktualisert av to grunner:

  • Russland har sagt ja til å importere brukt atombrensel fra Europa til Nordvest-Russland for lagring og eventuelt gjenvinning.
  • Åpningen av den skandaleombruste Mox-fabrikken i Sellafield, som skal produsere plutoniumholdig brensel, aktualiserer planene om å frakte høyradioaktivt atomavfall og Mox-brensel mellom Europa og Japan via norskekysten og Nordøstpassasjen.

Gjennom isen

Sjøruten må brøytes for is hvis den skal brukes til det omdiskuterte formålet. Selskapet Murmansk Shipping Company har vært i kontakt med japanske partnere og tilbudt atomisbrytere som skal eskortere spesialskipene. Fartøyene tilhører rederiet Pacific Nuclear Transport Ltd., og seiler under britisk flagg. Men rederiet er eid i fellesskap av atomselskaper i Storbritannia, Frankrike og Japan.

Fartøyene er de eneste kommersielle lasteskipene på verdenshavene som er utstyrt med blant annet kanoner og bevæpnet antiterrorpoliti.

Ingen vil ha dem

Et av hovedmotivene bak atomindustriens ønske om å sende atomskipene den nordlige ruten forbi Norge, er den massive motstanden og alle aksjonene skipene er blitt møtt med når de har seilt på den sørlige halvkule tur-retur Japan. Hittil har transporten foregått rundt Kap Horn, Kap det gode Håp og gjennom Panama-kanalen. En rekke kystnasjoner langs ruten har protestert heftig, og New Zealand fremmet diplomatiske protester mot Storbritannia, Japan og Frankrike.

Den norske regjeringen har under forarbeidet til Nordsjøkonferansen i Bergen i mars, jobbet aktivt overfor de berørte landene land, særlig Storbritannia og Frankrike, for å unngå de planlagte atomtransportene gjennom norske farvann.

Britene provosert

Etter det BT kjenner til, skal Storbritannia ha blitt provosert over at temaet er havnet på dagsordenen til Bergens-toppmøtet.

Miljøvernministrene fra de åtte Nordsjølandene skal her bli enige om tiltak som skal beskytte havet mot aktuelle miljøtrusler. I første omgang handler det om felles politiske erklæringer, som så kan danne grunnlag for juridisk bindende avtaler gjennom den såkalte OSPAR-konvensjonen.

BT får også opplyst fra sentralt plasserte kilder at den planlagte atomtransporten har bidratt til å sette fart i den norske regjeringens arbeid med å utvide det norske territorialfarvannet fra fire til tolv nautiske mil.

Hvem har ansvaret?

Innenfor territorialfarvannet har Norge full suverenitet, og kan avvise slik last. Det er ikke mulig innenfor den økonomiske sonen på 200 mil, fordi den i utgangspunktet bare knytter seg til utnyttelse av ressurser og ikke skipstrafikk. Men selv om transporten foregår i internasjonalt farvann, mener norske myndigheter det er sterkt behov for å styrke de internasjonale reguleringene av atomtransporter, blant annet når det gjelder hvem som har ansvaret ved ulykker med slike skip.