Denne uken får etterlatte, overlevende og presse for første gang høre og se norgeshistoriens verste drapsmann forklare seg utførlig om terrorhandlingene 22. juli i fjor.

Tidligere har Anders Behring Breivik kun fått forklare seg i sekunder av gangen under de mange fengslingsmøtene.

Nå får massedrapsmannen seks rettsdager i vitneboksen. Breiviks forsvarer har bedt folk stålsette seg.

— For oss som mistet våre kjære skal det svært mye til for å klare å stålsette seg for at gjerningsmannen vil beklage at han ikke fikk tatt flere liv.

Det sier Ragnar Eikeland, som er leder i den regionale støttegruppen i Hordaland. Sammen med andre pårørende og overlevende vil han følge innledningen på rettssaken fra en egen sal i Bergen tinghus.

Provosere i ryggmargen

Eikeland får støtte fra AUF-leder Eskil Pedersen. Han tror rettssaken kan bli en større påkjenning enn det berørte og andre er forberedt på.

— Hvis jeg skal velge ut én ting som vi må stålsette oss veldig for så er det forklaringen hans. Han kommer til å provosere oss helt inn i ryggmargen, sier Pedersen.

I tidligere avhør med politiet har terrortiltalte Anders Behring Breivik i detalj forklart hvordan han på iskaldt vis skjøt og drepte 69 mennesker i løpet av 85 minutter på AUFs sommerleir på Utøya.

Nå skal han gjenfortelle det samme for åpen rett.

Det første møtet

Ragnar Eikeland bestemte seg tidlig for at han ikke ønsker å se Breiviks forklaring. Han vil derfor forlate salen før massedrapsmannen entrer vitneboksen.

Det første møtet med massedrapsmannens ansikt, selv om det er via en skjerm i Bergen, blir det verste, tror han.

— Jeg har sett bilder av gjerningsmannen uten at det har gjort så veldig vondt, men det blir noe helt annet å se ham bevege seg, og å se måten han opptrer på, sier Eikeland, og nevner Breiviks høyreekstreme hilsen fra siste fengslingsmøte som støtende for mange.

- Hvorfor ønsker du ikke å høre ham forklare seg?

— Fordi jeg ikke vil ha noe utbytte av det. Jeg vet allerede at dette er en mann helt blottet for empati. Siden starten har jeg prøvd å legge hatet til side, men jeg frykter at hatet vil boble frem dersom jeg skal sitte og se ham forklare seg, sier Eikeland, som mistet sønnen Tore (21) på Utøya.

Frykter sirkus

— Det blir veldig, veldig vanskelig, sier Merete Stamneshagen.

Hun og mannen Bjørn Helge mistet datteren Silje (18) på Utøya. De gruer seg til gjerningsmannens forklaring i retten.

— Vi kvier oss veldig for å høre hva han har å si. Han viser jo ingen anger og sier at han ville drept flere. Det blir kjempetøft.

Utover dét er det omfanget som skremmer Stamneshagen mest.

— Jeg frykter at det skal bli for mye sirkus rundt hele saken, sier hun.

FORELDRENES SORG: Silje Stamneshagen ble bare 18 år. I stuen hjemme på Askøy minnes Merete og Bjørn Helge Stamneshagen sin datter. - Det er tungt å vite at hun aldri mer kommer inn døren. Det er blitt endelig for oss, sier Merete.
JAN M. LILLEBØ

Da tenker hun ikke bare på mediedekningen, men hvordan tilhørerne kommer til å reagere, at flere kan få flashbacks til vonde opplevelser og ha behov for hjelp.

— Vi har bestemt oss for å følge saken her fra Bergen, det blir for tøft å være i Oslo. Vi må prøve å skjerme oss litt. Videre har vi valgt en strategi hvor vi følger deler av saken, ikke alt, og ikke ser alt som går på TV.

Stamneshagen er ikke bekymret for at gjerningsmannen skal få bruke rettssalen som talerør.

— Jeg tror egentlig det er viktig at han får bruke talerstolen for å fremføre sine meninger, slik at man får frem galskapen i det.

Jobbe seg videre

En livredd Ronja Huld Løseth Breisnes (17) overlevde Utøya-massakren ved å gjemme seg på et toalett. I morgen får hun se og høre mannen hun gjemte seg for. Men nå er redselen borte.

— Jeg frykter egentlig ingenting. Jeg går inn i rettssaken for å komme meg videre og jobbe med alt det jeg har opplevd, fortsetter hun.

Breisnes er forberedt på at både detaljer fra drapene, gjerningsmannens forklaring om sine motiv og den store mediedekningen blir krevende.— Det blir ubehagelig å se ham på storskjerm, men selv om han skal snakke, så er det ikke en fri talerstol, sier Breisnes, som understreker viktigheten av å snakke med andre som går gjennom akkurat det samme.

— Jeg har tro på at rettssaken kommer til å gå bra, men det kommer til å være tungt og vi kommer til å trenge hverandre.