Regjeringen har på møter i Genevé advart mot at et forhandlingsresultat ikke er politisk salgbart — uten at norske myndigheter kan vise til betydelige resultater på andre områder enn landbruk.

Norge har særlig markert såkalte offensive interesser for skipsfartsindustrien (tjenester) og fisk (industriprodukter).

Overflødig toll på 303 pst..

Trass i advarslene fra regjeringen, mener forsker Klaus Mittenzwei ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning at Norge kan komme bedre ut av landbruksforhandlingene enn andre sentrale medlemmer av Norges gruppe av allierte - G10-landene.

Det gjelder eksempelvis Sveits.

— Tollsatsene kan reduseres mer i Norge, før det biter, sier Mittenzwei.

Årsaken er at Norge er verdensmester i tollsatser. Norske tollsatser er kunstig høye, og kan i hovedsak halveres uten at det får noen som helst konsekvenser for norsk landbruk. Dette kalles luft. Mittenzwei har regnet på luften (hvor mye tollsatsen kan reduseres før prisen på importert mat blir lik innenlandsk produksjonskostnad) for en del matvarer.

Tollen på lettmelk kan reduseres med 303 prosent. For halve slakt kan tollen på lam reduseres med 424 prosent, og 233 prosent for svin. Det betyr at selv en halvering av tollsatsene, vil fortsatt gjøre import av slike varer ulønnsomt. Slike tollmarginer har ikke Sveits.

Mittenzwei understreker imidlertid at det vil være helt avgjørende hvor store importkvoter land som Norge blir pålagt.

USA tilbyr papirpenger

I WTO forhandles det om å kutte de satsene landene har lov til å bruke, såkalte bundne satser. For de rike landene er disse langt høyere enn de satsene som er nødvendig for å beskytte eget landbruk, også på andre støtteområder enn toll.

Også såkalt internstøtte er preget av mye luft, selv for Norges del. For USA, derimot, er luftgapet enormt i forhandlingene.

I forhold til gjeldende WTO-regelverk, kan USA bevilge en årlig internstøtte til landbruket på 236 milliarder kroner. USAs siste tilbud i forhandlingene er at de forplikter seg til en internstøtte som maksimalt kan ligge på mellom 71 og 90 milliarder kroner i året.

Siste budsjettår var den faktiske landbruksstøtten i USA på 60 milliarder kroner. I prinsippet er dermed en reduksjon ned til 60 milliarder kroner ren luft eller papirpenger - altså at det ikke vil få noen direkte konsekvenser for amerikanske bønder. Det er dette fenomenet utviklingslandene vil til livs når de krever at de rike landene må gjøre innrømmelser som betyr reelle kutt i beskyttelsen av innenlandsk landbruksproduksjon.

Vil beholde handlingsrom

USA, Norge, Sveits og EU frykter imidlertid at for store kutt vil spise opp alle muligheter til fremtidig fleksibilitet. De rike landene kan miste handlingsrommet for økt landbruksstøtte i fremtiden, hvis utviklingslandene får gjennomslag for sine krav.

Samtidig innebærer USAs siste tilbud et krav om at Norge, de andre G10-landene og EU må kutte de høyeste tollsatsene med mellom 66 og 73 prosent.

Ifølge Klaus Mittenzwei ved NILF har Norge registrert 1809 tollinjer i WTO. Det vil si at matmarkedet er delt inn i 1809 kategorier. Det inkluderer alt fra melkepulver til korn og hele, levende dyr. 821 av disse (45,4 prosent av alle matvarer i Norge) har en importtoll som er høyere enn 100 prosent.

Kuttes tollsatsene med 66 prosent, vil likevel 344 av matvarene ha en toll på over 100 prosent. Utsalget blir dramatisk, hvis tollen må kuttes med 73 prosent. Da vil bare 110 matvarer ha en toll på over 100 prosent.

Det er noe av bakgrunnen for at norske forhandlere i WTO, på vegne av den rød-grønne regjeringen, advarer mot å tvinge frem en for dårlig samlet avtale for Norge.

SALGBAR: Landbruksminister Terje Riis-Johansen (Sp) skal forhandle frem en WTO-avtale regjeringen mener kan bli umulig å selge politisk på hjemmebane. ARKIVFOTO: LEIF ARNE HOLME
Leif Arne Holme