OLAV GARVIK

Den klare håndsrekningen til kommunene og senkningen av matmomsen fra 12 til 11 prosent er det mest overraskende i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Frp, hvor ulike poster med en prislapp på totalt syv milliarder kroner ble forandret.

Sent torsdag kveld var det Frp som kastet frem ideen om å senke momsen på matvarer, ikke minst gjennom aktiv medvirkning fra Carl I. Hagen. Høyre og sjefsforhandler Jan Tore Sanner kunne styre sin begeistring, selv om momssatsen ellers øker fra 24 til 25 prosent. Overfor Bergens Tidende kommenterer Sanner bare tørt at «dette var ikke akkurat vår prioritering.»

Kommunene vinner

Her er noen av de viktigste endringene:

  • Kommunene får for inneværende år 2,2 milliarder kroner for å veie opp mot skattesvikten. Neste år blir de tilført 800 mill. kroner ekstra i frie inntekter, utover regjeringens forslag.
  • Skatteendringer slår ut på flere måter. Satsen i minstefradraget øker fra 27 til 31 prosent, og øvre grense i minstefradraget øker fra 56.000 kroner til 57.400 kroner. Innslagspunktet i trinn 2 i toppskatten reduseres fra 943.200 kroner til 800.000 kroner. Satsen for trinn 1 i toppskatten settes til 12 prosent.
  • Helsesektoren : Helseforetakene får tilført 500 mill. kroner ekstra, mens taket på egenandel på medisiner og helsetjenester blir 1585 kroner. Den nye og økte arbeidsgiverandelen i sykelønnsordningen blir utsatt til 1. juli neste år. I tillegg blir arbeidsgiverens lønnsplikt ved permittering redusert fra ti til fem dager.
  • Justissektoren styrkes med nær 300 mill. kroner, først og fremst ved å tilføre politiet mer midler.
  • Riksveier skal forbedres ved å investere for ytterligere 350 mill. kroner. Samferdselskomiteen vil foreslå konkrete prosjekter.

Gjensidig hyllest

Hordalendingene som har vært direkte involvert i forhandlingene skrøt uhemmet av hverandre. Høyres parlamentariske leder, Oddvard Nilsen, sa i en kommentar til BT like før resultatet ble offentliggjort at Frp fortjener honnør for å ha opptrådt konstruktivt og vist vilje til å ta ansvar.

— Dette har styrket Stortingets anseelse, for det var direkte pinlig tidligere å forhandle på alle nivåer, sier Nilsen.

— Resultatet er til å leve med, og det viktigste er at vi har får et forlik som ikke innebærer bindinger og forpliktelser utover 2005, understreket han videre.

KrFs finanspolitiske talsmann Ingebrigt S. Sørfonn er særlig glad for at kommunene vil få det romsligere. Han mener at det var høyst nødvendig å gi dem disse milliardene ekstra, på grunn av skattesvikten som først ble kjent etter at regjeringen la frem budsjettet for en drøy måned siden.

De svakeste skjermes

Venstres May Britt Vihovde er fremfor alt fornøyd med at ikke hovedlinjene i skattereformen blir skadelidende. For Venstre har det vært viktig å få et flatere skattesystem og fjerne delingsmodellen. Hun er også fornøyd med at svake grupper får mindre skatt.

Mest fornøyd av alle er likevel Gjermund Hagesæter (Frp), som er en av Siv Jensens håndgangne menn i finanskomiteen:

— Vi er særdeles godt fornøyd, for vi har dradd budsjettet i vår retning på mange, mange områder. Det viktigste har vært å få en god sosial profil, ved å skjerme de svakeste. Det har slått positivt ut i kommuneøkonomien, hvor vi har oppnådd merkbare forbedringer for å få slutt på de uverdige forhold som mange syke og gamle lever under, sier han.