Siden Siv Jensen tok over som partiformann i mai i fjor, har oppslutningen gått ned fra 30,3 til 24,4 prosent, viser gjennomsnittet av meningsmålingene. Det har vært nedgang i hver eneste måned siden oktober i fjor.

Partiet sliter med å komme på offensiven med sine kjernesaker. Det er problemer som Frp ikke i særlig grad har vært opptatt av som for øyeblikket dominerer den politiske dagsordenen.

Likevel er det verdt å merke seg at Frp er det eneste partiet som har meningsmålinger som ligger godt over stortingsvalgresultatet i 2005. De enkelte meningsmålingene spriker også betydelig, men gjennomsnittet taler sitt tydelige språk: Frp er på defensiven.

Klimakrisen

Valgforsker Bernt Aardal, som står bak gjennomsnittsmålingene, tror årsaken er at oppmerksomheten nå i hovedsak dreier seg om miljø— og klimapolitikk. Frp er kommet i skyggen med sine tradisjonelle fanesaker: eldreomsorg, helsepolitikk, kriminalpolitikk og innvandringspolitikk.

Frp tvilte lenge på forskernes advarsler om menneskeskapt global oppvarming. Partiet aksepterte heller ikke Kyoto-protokollen. I disse spørsmålene har partiet endret syn. Frp aksepterer nå Kyoto og er i ferd med å godta at klimaendringene kan være en konsekvens av menneskelig aktivitet.

Frp har forsøkt å skaffe seg en miljøpolitikk, men er trolig for sent ute. Bildet av et parti uten en miljøpolitikk ser ut til å festne seg.

Partiet selv mener dette er dypt urettferdig. Frp har lagt fram et forslag med over 30 klimatiltak. Hovedpunktet er at det skal foretas CO2-kutt der det monner mest, det vil si ved å betale for tiltak i utlandet. Norske forbrukere og norsk industri skal i størst mulig grad beskyttes mot ubehagelige tiltak og restriksjoner.

Et spørsmål om moral?

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland mener at det nå er både uærlig og umoralsk å stille spørsmål om alvoret i klimatrusselen. Det er nødvendig med handling.

Det er mulig Frp undervurderer nordmenns vilje til å bære sin del av byrden for å forsøke å redde verden. Hvorfor skal vi som bor i verdens rikeste land, og som langt på vei kan takke vår rikdom for utslipp av klimagasser, kjøpe oss fri når gamle synder skal gjøres opp?

Regjeringen har ennå ikke mannet seg opp til å komme med noen forslag om hvilke tiltak som skal gjøres på hjemmebane. Frp venter like spent som andre, og tror at tiltak som rammer norske forbrukere med restriksjoner igjen kan få partiet på offensiven.

Håper på eldregeneralen

Det er liten tvil om at Frp har mest å hente på å få tradisjonelle partisaker tilbake i mediebildet.

Landsmøtet i vår lanserte i ren hallelujastemning tidligere partiformann Carl I. Hagen som partiets eldregeneral. Eldrepolitikk skulle bli vinnersaken i valgkampen foran kommunevalget i september. Ennå er det ikke for sent for Hagen å vinne kampen om de eldres gunst, men det spørs om ikke ungdommen er mer opptatt av fremtiden og miljøet, selv om det er kommunevalgkamp.

En annen sak som kan føre Frp lenger opp på banen er striden om aldersgrense for å hente ektefelle til Norge. Dette kan igjen sette innvandringspolitikk på kartet. Partiformannen har også signalisert at innvandringspolitikk vil bli gjort til en av Frps hovedsaker i høstens valgkamp.

Denne strategien har, som alle andre strategier, en bakside. Siv Jensen har tatt mål av seg til å gjøre Frp til et parti som både Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti skal kunne samarbeide med både i kommuner og ikke minst i en eventuell regjering. For harde virkemidler i innvandringspolitikken kan skremme andre, i første rekke KrF og V, fra å bli med i Siv j Jensens store prosjekt: En borgerlig samlingsregjering med Frp-deltakelse.