— Det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke engang er enig med seg selv i denne saken. Dette er nok et eksempel på at Frp står helt på siden av norsk klimapolitikk. Vi er jo overrasket over at regjeringspartiene er åpent splittet i denne saken, sier Aasland, som har vært saksordfører om klimalovsaken i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, til NTB.

Sett bort fra Frp ble alle partiene på Stortinget fredag enige om at regjeringen i løpet av inneværende stortingsperiode skal fremme et forslag til en klimalov. I lovforslaget skal de nasjonale utslippsmålene i 2030 og 2050 fastsettes.

Lunkne

Frps holdning til saken har vært lunken lenge, og det er ingen overraskelse at partiet ikke stilte seg bak innstillingen.

— Vi ser rett og slett ikke hensikten med en klimalov. Hvis man har så liten tro på sin egen politiske vilje at man gjennom lov må tvinge seg selv til å gjøre det som er nødvendig, da er det mange ting som burde komme på plass ved lov, sier Frps energi- og klimapolitiske talsmann Oskar Grimstad til NTB.

— Frps stortingsgruppe har sagt at de er imot en klimalov, og sånn er det. Men vi registrerer at det er et stortingsflertall som vil tvinge gjennom dette, men på prinsipielt grunnlag er vi helt uenig, sier Grimstad.

Han legger til at Frp som Høyres regjeringspartner uansett kommer til å delta i arbeidet med å forme loven, og at de gjør det som stortingsflertallet bestemmer.

— Men vi var uenige og har markert det, sier Grimstad som mener detaljstyringen det legges opp til blir meningsløs.

Tydelig og forpliktende

Komitéleder Ola Elvestuen (V) mener Norge har ambisiøse klimamål, men at mangel på langsiktig planlegging og gjennomføringsevne gjør det vanskelig å nå målene

— En klimalov vil gi tydelige, forpliktende og langsiktige signaler til næringsliv, industri, offentlig virksomhet og politikere om at Norge tar klimautfordringen på alvor og at vi er på vei mot et grønt og bærekraftig samfunn, sier Elvestuen.