— Forskjellen er stor, innrømmer Frps finanspolitiske talsmann, Gjermund Hagesæter, når han studerer forskjellene på Frps byråkratikutt i opposisjon og de partiet nå foreslår fra regjeringskontorene.

«Det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning», påpekte Frp i fjor høst og skar vekk 6,8 millioner kroner som var ment til lønnsutgifter ved Statsministerens Kontor (SMK).

Kuttet utgjorde litt over 12 prosent av bevilgningen. Frp nøyde seg ikke med det – men plusset på ett kutt til som rammet Jens Stoltenberg og hans mannskap:

Partiet fjernet ca 11,1 millioner kroner (7,5 prosent) av bevilgningen til Statsrådet. Budsjettposten dekker bl.a. lønnsutgifter til regjeringsmedlemmene, statssekretærene og de politiske rådgiverne.

— Disse medlemmene mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste, skrev Frps politikere i innstillingen om saken.

Nye toner

Selv om det nå i den nye regjeringen er to færre statsråder og noen færre statssekretærer, har ikke finansminister Siv Jensen foreslått noen kutt på disse postene på neste års budsjett. Hun har tvert imot plusset på 2,7 millioner kroner til økte driftsutgifter ved Statsministerens Kontor.

Tilsvarende forskjell på før og nå finner man når man sammenligner «byråkrati-bevilgninger» til alle de syv departementene Frp nå styrer, med Frps forslag til kutt fra i fjor høst.

— Hvorfor er forskjellen så stor?

— Det er et godt spørsmål, sier Gjermund Hagesæter.

Lettere på papiret

Hvert departement har en budsjettpost som kalles driftsutgifter og som i hovedsak dekker lønnsutgifter til ansatte i departementet, samt lønns- og driftsutgifter til medlemmer i kommisjoner, råd og utvalg.

Denne budsjettposten har Frp i sine alternative budsjetter så å si alltid brukt sparekniven på. Men budsjettforslagene for neste år fra de Frp-styrte departementene, skiller seg kraftig ut fra Frps tidligere politikk.

— Regjeringen har bare sittet i tre-fire uker, og det er vanskelig å få til alt den skal gjøre, men jeg ser at det er betydelig sprik mellom det vi kuttet i fjor og det vi kutter når vi har kommet opp til regjeringskontorene, sier Hagesæter.

Han legger til at det «kanskje er en litt grundigere prosess nå enn da vi var i opposisjon».

— Det er litt mer krevende når man skal gjøre dette i praksis enn det var å gjøre det på papiret. Men forskjellen er stor, sier han.

Ikke «Rema 1000-kuttisme»

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson gir inntrykk av at han heller vi snakke om økte bevilgninger til flere tiltaksplasser enn hvorfor det ikke er noen kutt i driftsutgiftene på Arbeidsdepartementets budsjett, slik han tidligere har foreslått.

Også han sier det er begrenset hva man kan gjøre på kort tid.

— Det er ingen hemmelighet at vi ønsker effektivisering i offentlig sektor, men vi kan ikke ta frem motorsag og drive med «Rema 1000-kuttisme». Vi kommer tilbake med et mer helhetlig budsjett til neste høst, sier han og legger til at Regjeringen er opptatt av «god budsjettering og en ansvarlig økonomi».

Totalt ville Frp kutte 173 millioner «byråkratkroner» i fjor høst i de syv departementene der partiet nå har statsråder. Nå når Frp sitter i regjering, beløper ikke kuttene seg til mer enn 1 million kroner.

Siv Jensen: - Galt å sammenligne

— Det er ikke alt man rekker på tre uker, sier finansminister og Frp-leder Siv Jensen, som likevel trekker frem at hun bl.a. kutter 2,5 millioner kroner i SSBs budsjett.

Tilsvarende Frp-kutt i fjor var 30 millioner.

— En tilleggsproposisjon er ikke det samme som et helhetlig budsjettforslag, og det blir galt å sammenligne dette.

Det er Siv Jensens svar på hvorfor hun som finansminister ikke kutter like mye i eget driftsbudsjett for neste år som Frp gjorde i Sigbjørn Johnsens budsjett for i år.

I fjor brukte Frp sparekniven flittig og reduserte Finansdepartementets driftsbudsjett med drøyt 38 millioner kroner. I år foretas det ikke reelt kutt i disse utgiftene. Det eneste finansminister Jensen gjør her, er å flytte en bevilging på 1,4 millioner fra eget budsjett til Klima- og miljøverndepartementets, fordi Finansdepartementet ikke lenger skal ha ansvar for arbeidet med å kjøpe klimakvoter.

- Vi er i gang

Men Jensen, som svarer på Aftenpostens spørsmål pr. e-post, påpeker at hun har rukket å gjøre det hun kaller «klare prioriteringer». Det medfører reduserte utgifter til Skatteetaten, Statistisk Sentralbyrå og Statens innkrevingssentral på tilsammen 17,5 millioner kroner. I tillegg dropper hun å lage en ny statistikk om sparebanker og sparer ytterligere 2,5 millioner kroner på det.

— Vi er i gang med å effektivisere og avbyråkratisere på flere områder, sier hun.

Siden finansministeren svarer på mail, får ikke Aftenposten stilt et relevant oppfølgingsspørsmål om hvorfor disse kuttene er så små sammenlignet med de Frp foreslo på nøyaktig de samme postene i fjor: Kutt i bevilgninger til drift av Skatteetaten på 490 millioner (nå 13 mill.), SSB på 30 millioner (nå 2,5 mill.) og Statens innkrevingssentral på 56 millioner (nå 2 mill.).

I fjor foreslo Frp også nesten en halveringen av driftsbudsjettet til Direktoratet for økonomistyring og varslet at dette gradvis skulle legges ned. Slike signaler gis ikke i budsjettet for neste år.