I sene nattetimer lurte to tidligere Frp-ere, Jørn Stang og Harry Teige, seg inn på landsmøtefesten på Bristol. Synet av John Alvheim i garderoben skremte dem nesten bort, men en heis ga dem asyl og gjemte dem for hatske blikk. På Frp-landsmøtet hadde de ingenting å hente.

Uønsket Bare fem av landsmøtets 200 delegater markerte en misnøye mot ledelsen ved å stemme blankt da Siv Jensen skulle gjenvelges.

Delegaten, som litt motstrebende og med blandede følelser åpnet sin hotelldør for versting-paret, måtte stå til rette for den puslete kritikken Hedstrøm bar frem.

— Øystein Hedstrøm lovet oss i går å ta et skikkelig oppgjør med Frp-ledelsen. Men gjorde ham det, spør stortingsrepresentant Stang ironisk.Han mener delegaten bør komme seg ut av partiet.

— Jeg skal tenke på det, svarer romeieren.

Men det kommer ikke til å skje. Carl I. Hagen har gitt partiet tro på fremtiden og utsikter til posisjoner, verv og makt ligger hos ham. I Fremskrittspartiet.

Uten skandaler For pressekorpset har Frp-landsmøtet vært heller kjedelig. Ikke fordi skandalene har uteblitt, men fordi landsmøtet i Frp ikke har hatt stort mer spenn i seg enn et gjennomsnittlig kommunestyremøte.

Men Frp-erne er lettet og strålende fornøyd etter sitt møte. Det har ikke vært noe bråk. Ikke noe oppgjør. Det er det hele. Og det får holde i et hardt prøvet parti.

Samling i bånn, fred og idyll har bygd opp selvtilliten. Spørsmålet er om det har bygd opp velgernes tillit.

Mye vondt og vanskelig I Fremskrittspartiets verden er Norge et vondt og vanskelig land å leve i. Innbyggerne er tynget ned av skatter, avgifter og rigide lover. Carl I. Hagen skal protestere og målbære folkets misnøye.

En gråtende John Alvheim skal gjenreise respekten for dem som bygget landet.I partiprogrammet for et nytt århundre har partiet hentet frem sine ideer fra det forrige. Det er Anders Langes gamle tankegods Carl I. Hagen går til valg på. Men Hagen er heldigere enn Lange. Han har et oljefond å kappe bunnen av.

Les også: Strutter av selvtillit