MAGNE GAASEMYR

JØRGEN HAAVE

Også forslaget til nye lovregler i Norge vil lide av mangler.

Det mener jussprofessor Erling Johannes Husabø ved Universitetet i Bergen.

— Hovedproblemet i forslaget til nytt kapittel mot terror i straffeloven er hvordan terrorisme skal defineres. Både internasjonalt og nasjonalt lider definisjonen av uklarheter. Særlig er det spørsmålet om frihetskjempere, og folk som for eksempel har utøvd grov vold under demonstrasjoner, skal være omfattet, sier Husabø til BT.

I stå i FN

Er personer som deltar aktivt i motstandsbevegelser terrorister? I FN har det vært arbeidet i ti år for å finne en avgrensning. Men arbeidet har gått i stå, og Husabø tror Palestina-konflikten er hovedårsaken til den manglende avklaringen.

I april sendte justisminister Knut Storberget forslaget til nye strafferegler mot terrorisme ut på høring. Begrunnelsen ligger i første rekke i omfattende internasjonale forpliktelser til å kriminalisere terrorhandlinger. Det gjelder konvensjoner på FN-nivå, EU-regelverk som Norge har vedtatt å tilpasse seg og for det tredje en konvensjon fra Europarådet i 2005. Den forplikter Norge til å straffe både oppfordring til terrorisme, rekruttering og opplæring.

— Når de internasjonale kravene ikke er innbyrdes avstemte, blir det vanskelig å lage nasjonale regler som forener alle hensyn, sier Husabø.

Må utvise skjønn

— De norske reglene har universell rekkevidde, det vil si de gjelder også for handlinger begått i utlandet. Når en flyktning kommer til Norge, oppstår da spørsmålet om hvordan handlingene skal defineres. Har han kjempet for legitime eller illegitime rettigheter?

EU har gjort det klart at organisasjoner som kjemper for demokratiske rettigheter, som for eksempel den norske motstandsbevegelsen under krigen, ikke skal være omfattet av regelverket mot terror. Norge har ikke en slik avgrensning. Men da vi fikk slike regler i 2002 sa justisminister Odd Einar Dørum at både påtalemyndighet og domstoler måtte utvise skjønn.

I Danmark har de søkt å løse det ved egne erklæringer i tillegg til lovreglene, men disse er ikke bindende. I Tyskland har de også forsøkt å legge noen føringer på skjønnet.

Kan legitimere undertrykkelse

— Vi ser også, for eksempel i Russland, at regler mot terror brukes mot dem som kjemper mot myndighetene. Da kan loven gi skinn av legitimitet til undertrykkelse av folkegrupper og til hardhet i bekjempelse av opprør, selv om det er en kamp for demokratiske rettigheter, sier Husabø.

Han holder nå på å skrive bok om de problemene man står overfor når man skal begrense terror med lov.

— Dette en sak som siden september 2001 har stått fremst på agendaen i internasjonalt samarbeid. I spørsmålet om bruk av militære virkemidler har statene skilt lag. Men å bekjempe terror med ikkemilitære virkemidler er en sak du ikke kan si nei til. Derfor må vi følge de reglene som er utslag av flertallets vilje i internasjonale organisasjoner, selv om det gir både definisjonsproblemer og uklarheter, sier Husabø.