Norge ønsker å inngå en avtale om raskere utlevering av borgere. Den innebærer at norske statsborgere mistenkt for forbrytelser vil bli utlevert til EU-land.

Et fond for effektiv grensekontroll skal etableres. Norges bidrag kan bli på 360 millioner kroner. EU-forslag vil åpne for væpnet jakt på forbrytere inn i Norge — uten norsk godkjennelse.

Den rød-grønne regjeringen - med nei til EU-partiene SV og Sp - får en rekke delikate saker om utvidet EU-samarbeid på bordet i høst. SV og Sp er motstandere av EØS-, politi- og grensekontrollsamarbeidet med EU. Men de har i Soria Moria-erklæringen akseptert at samarbeidet skal videreføres.

Justisråd Anne Marie Borgvad ved Norges EU-delegasjon i Brussel bekrefter det høye aktivitetsnivået på justissektoren og at informasjonen om samarbeidet er begrenset.

— Vi er altfor dårlige til å informere om hva vi er med på som en del av Schengen-samarbeidet, sier Borgvad til Bergens Tidende og legger til at «Norge er enig i mange av de tiltakene EU er i ferd med å vedta».

EU-landene jobber intenst for å styrke kampen mot terror, men også for å gjøre de ytre grensene i flere nye medlemsland så sikre som mulig. Her er noen av tiltakene den nye rød-grønne regjeringen må forholde seg til:

Politijakt inn i Norge

EU, og Norge som et schengenland, ønsker å løse kraftig opp i regelverket for politijakt over landegrensene. Begrunnelsen er at kriminelle kan bevege seg fritt over landegrensene, mens det er betydelige skranker for politi på jakt etter kriminelle.

Etter forslaget vil fremmed og bevæpnet politi kunne jakte på og pågripe borgere langt inn på norsk territorium. Forfølgelse kan skje inntil 50 kilometer inn i landet, uten at norske myndigheter varsles eller godkjenner operasjonen. Det nye er at det ikke lenger er nødvendig å varsle.

Tilsvarende åpnes det for å overvåke mistenkte langt inn i et annet land, uten at myndighetene informeres. Betingelsen er at det straffbare forholdet vedkommende mistenkes for må kvalifisere til minst ett års fengsel.

Da schengenavtalen ble inngått var mulig forfølgelse inn i Norge et svært omstridt punkt - særlig på grunn av bevæpningen, men også fordi fremmede lands politimyndigheter får tillatelse til å utøve myndighet i et annet land. Det skal i tillegg åpnes for forfølgelse og overvåking både til sjøs og i luften.

Vil utlevere egne borgere

Norge ønsker å inngå en avtale med EU om utlevering av borgere, enten til eller fra Norge.

1. januar 2004 trådte EUs regelverk om arrestordre (European Arrest Warrant) i kraft. Norge forhandler om en avtale som vil likne mye på den europeiske arrestordren. Ifølge sentrale kilder i Brussel er det forhandlet i lang tid, og norske myndigheter regner med at saken kan bli avklart på neste ministermøte.

Avtalen var oppe til diskusjon da EUs justisministere avholdt et rådsmøte den 12. oktober - fem dager før den rød-grønne regjeringen tok over styringen i Norge. Ifølge BTs kilder er «Norge ikke fremmed for å utlevere egne borgere, men det forutsetter at de andre landene åpner for utlevering til Norge».

Resultatet kan altså bli at Norge åpner for å utlevere egne statsborgere, men bare til de EU-landene som sier ja til å utlevere egne borgere til Norge.

EUs regelverk åpner for utlevering av egne lands borgere hvis de er mistenkt for et straffbart forhold som kan gi mer enn ett års fengsel, eller de er idømt en straff på mer enn fire måneders fengsel.

Nye dataregistre kommer

Norge er i ferd med å etablere den nasjonale varianten av et enormt dataregister innenfor Schengen. Det er todelt. Dataregistret SIS II er en del og visumregistret VIS en annen. Den norske varianten av VIS er døpt NORVIS. Det er foreslått bevilget 14 millioner kroner over statsbudsjettet for 2006 til etablering av registret. Det skal inneholde detaljert informasjon om alle innehavere av visum til schengenområdet. Det er uavklart om det blir obligatorisk å registrere biometriske data som digitaliserte ansiktsfoto og fingeravtrykk. Opplysningene skal gjøres tilgjengelig for en rekke myndigheter i alle andre schengenland. Informasjonen skal være tilgjengelig i løpet av fem sekunder på alle datamaskiner i EU-området som er knyttet til systemet.

Det er klart at SIS II-registret vil inneholde langt mer omfattende registreringer enn i dag. Listen over type registreringer er ennå ikke avklart. Men SIS II vil bli innført i Norge, som en del av Schengen-avtalen.

Grensefondet

Et fond for styrking av EUs og Schengens ytre grenser etableres i 2007. Målet er at byrdene for å kontrollere de ytre grensene fordeles mellom alle landene som utgjør Schengen-området. En del av EU-landene har ingen ytre grenser, mens andre har ansvaret for en grensekontroll som er svært ressurskrevende på grunn av ulovlig innvandring. Det gjelder særlig de sørlige og østlige grensene. EU-kommisjonen har foreslått at fondet skal være på 17 milliarder kroner. Norges andel av schengenkostnadene er fastsatt i selve avtalen. Ifølge denne fordelingsnøkkelen vil Norges bidrag være på 360 millioner kroner, hvis EU-landene blir enige om et fond på 17 milliarder kroner. Overfor Bergens Tidende understrekes det at Norges netto bidrag kan bli noe mindre, hvis Norge også kan søke om og bli tildelt midler til kontroll av de ytre grensene i Norge.

Statsadvokat i Haag

En byrå med ansvar for grensekontroll er etablert med hovedsete i Warsawa. Norge deltar med både penger og personell. Kritiske røster advarer mot at byrået er første steg på veien mot et overnasjonalt grensepoliti. Det avvises av den nyansatte, finske lederen av grensebyrået, Ilkka Laitinen. Han uttaler at byråets hovedoppgave er å assistere medlemslandene, lage risikoanalyser og iverksette felles operasjoner for å stoppe ulovlig innvandring.

Stortinget vedtok i april at Norge skal delta i Eurojust. Det er et samarbeid som skal koordinere virksomheten til medlemslandenes påtalemyndigheter. Statsadvokat Knut Kallerud er ansatt som norsk representant i Eurojust-hovedkvarteret i Haag i Nederland. Eurojust skal legge til rette for gjensidig bistand i straffesaker og utleveringssaker. I tillegg skal Eurojust sørge for å effektivisere etterforskning og rettsforfølgning. Kamp mot terrorisme er et prioritert felt.

Det er forslaget om politijakt på kriminelle inn i Norge og avtalen om å utlevere egne statsborgere ti andre land som trolig er mest problematisk for de EU-skeptiske regjeringspartiene i SV og Sp. Lett blir det heller ikke å svelge det økonomiske bidraget til styrket grensekontroll i hele EU.