ATLE ANDERSSON

— Det er frekt å diskutere vindmølle-parkenes utseende når folk dør av klimaendringer, sier Natur og Ungdom-lederen.

— Det er ingen ting gasskraftutbyggerne tjener mer på enn at Norges Naturvernforbund driver på og protesterer mot planlagte vindparker rundt om i landet, sier Ane Hansdatter Kismul, leder i Natur og Ungdom til Bergens Tidende.

Det råder den reneste Klondyke-stemning på vindmøllefronten i Norge. Energiselskaper har kastet seg på bølgen og blir alle planene realisert, kan norskekysten i løpet av seks-sju år få 2600 vindmøller. I Hordaland er det konkrete planer om vindparker i Austevoll, Bømlo og Fitjar, og flere andre kommuner er positive.

«Industriområde»

Men i miljøbevegelsen spriker oppfatningene om vindmølle-revolusjonen er en velsignelse for miljøet eller et naturfiendtlig inngrep.

— Vannkraften tok fjellet, vindkraften kan ta kysten. I begge tilfellene kreves det store anlegg og inngrep i naturen. En vindpark blir som et industriområde med veier og installasjoner, sier leder Erik Solheim i Norges Naturvernforbund.

— Miljøvernere har i årevis ropt høyt om behovet for mer miljøvennlig energi, men når vindkraften kommer er også det galt?

— Jeg ser at det kan fremstilles sånn, men Naturvernforbundets overordnete standpunkt er at Norge er i verdenstoppen i energiforbruk. Det sløses vekk ufattelige mengder elektrisitet, særlig til oppvarming. Vi trenger ikke mer strøm, men økt satsing på varmeenergi. Varmepumper, biobrensel og utnyttelse av overskuddsvarme er veien å gå, mener Solheim.

«Frekt»

Vindkraft-motstandere hevder de hvite turbinene er visuell forsøpling. Solheim vil ikke konkludere så bastant, men mener det er høyst legitimt å diskutere hvordan de opptil 155 meter høye mastodontene vil gli inn i landskapet.

Natur og Ungdom-leder Ane Hansdatter Kismul sier hensynet til det visuelle inntrykket fra vindmøllene kommer langt, langt ned på listen over det miljøvernere bør bekymre seg over.

— Det er frekt om vi Norge diskuterer om vindmøllene er fine eller ikke, samtidig som tusenvis av mennesker dør i verden som følge av klimaendringer.

— Norge har unike muligheter til å satse på fornybare energikilder som vindkraft, og vi må utnytte dette potensialet i stor skala, sier hun.

— Hva må til for at Natur og Ungdom skal si nei til et vindparkprosjekt?

— Det måtte være hvis noen foreslo å bygge vindpark midt inne i et vernet område, sier hun.

«Helt Texas»

Naturvernforbundet, derimot, vil ha en samlet plan for vindkraftutbyggingen her i landet for å sikre at utbyggingen skjer i kontrollerte former. Både NVE og Olje- og energiminister Thorild Widvey (H) har avvist kravet.

— Vindkraft-utbyggingen blir en stor sak langs kysten i årene som kommer. Dette er de minst vernete områdene vi har, men her finnes også den mest variasjonsrike naturen. Vi er ikke mot ethvert vindmølleprosjekt, men myndighetene må styre utviklingen bedre. Hvis ikke, bærer det helt galt av sted, sier Erik Solheim.

Saksbehandler Åge Simonsen i Norges Miljøvernforbund er enig:

— Nå er det helt Texas. Utbyggerne pøser på med prosjekter og uten en samlet plan risikerer vi at mange verdifulle naturområder går tapt, sier han.

«Splittet forbund»

I Norges Naturvernforbund er meningene delte. Fylkesleder Tom Sverre Tomren i Hordaland sier han generelt er svært positiv til utbygging av vindkraft.

— Naturvernforbundet er delt. Vindkraftsaken synliggjør det ideologiske skillet mellom de i forbundet som er inspirert av økofilosofenes nullvekst-linje og de som er teknologioptimister og positiv til utviklingen av nye, grønne energikilder, sier Tomren.

VISUELL FORSØPLING? Vindmølleparken på Smøla ble åpnet i fjor. Miljøvernere strides om vindmøllene er et ødeleggende naturinngrep.<p/> ARKIVFOTO: SCANPIX