TERJE MARØY

— Jeg kan i dag leve et helt normalt liv takket være personlig assistanse, sier bergenskvinnen Grete Linn Haldorsen, fagkonsulent i assistanselaget Uloba.

Aldri har fransk politi hatt en enklere oppgave enn å kontrollere demonstrantene under «Freedom Drive». De som kunne ha kastet stein og molotovcocktailer ser ikke hva de skal kaste på. De som kan se, kan ikke kaste. Dermed er det selv budskapet som slår: Uavhengig liv, like muligheter, tilgjengelighet over alt, rett til egenprioritert personlig assistanse, blant annet.

— Dette er krav som det er vel verdt å dra fra Bergen for å markere, sier Grete Linn Haldorsen.

Sammen med Jan Kåre Stura fra Askøy, og Bergens-deltakerne Øystein Grønsdal, Alf-Are Skog, og Marna Fortun, sørger hun for at Hordaland er sterkt representert under Freedom Drive.

Utenfor Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg presiserer Grete Linn selve grunnlaget for Freedom Drive.

— Vi ber ikke om velmente almisser, men om at våre rettigheter som mennesker skal ivaretas. Markeringen disse dagene er først og fremst en rettighetskamp. I dag er det utstrakt offentlig og privat diskriminering av funksjonshemmete både i Bergen, Norge og resten av Europa, sier hun.

Personlig assistanse

Et sentralt krav er brukerstyrt personlig assistanse.

— For meg betyr dette at jeg kan fungere sosialt og i arbeid. Ved selv å ta alle avgjørelser som angår meg selv, har jeg fått et uavhengig liv. Jeg kan bo for meg selv, reise og delta i organisasjonsliv uten å slite ut venner og familie. Derfor er dette tilbudet sammen med økt tilgjengelighet helt sentralt for å oppnå et uavhengig liv, sier hun.

Selv om hun nå kan styre sitt eget liv, er hun smertelig klar over at svært få i Norge - og resten av verden - har samme mulighet.

— Derfor er det også så viktig å påvirke rettighetskampen overfor EU-myndighetene gjennom å støtte kolleger fra medlemslandene. Et bedre EU-lovverk vil også slå inn i Norge.

De norske deltakerne har ingen egen politikerdelegasjon i EU-parlamentet, men deltar i møtene sammen med sine kolleger fra EU-landene.

Tilgjengelighet

Ett av hovedkravene er tilgjengelighet.

— Kollektivtransporten fungerer ikke for oss. De fleste bygg er fortsatt utilgjengelige, selv om man med enkle midler kunne åpne samfunnet for oss alle..

Haldorsen trekker frem Strasbourg som et eksempel. Der er alle busser og holdeplasser er utformet slik at man kan kjøre rett inn. Dermed kan småbarnsmødre, eldre og funksjonshemmete bevege seg fritt uten å møte fysiske barrierer.

Dette kan også få store konsekvenser for norske busselskaper. Om norske selskapene ikke tar tilgjengelighet på alvor, kan de fort bli utkonkurrert på kvalitet i et åpent EØS-marked den dagens politikerne stiller tilgjengelighetskrav.

— Ikke minst vil vi som er her påse det. Vi vil ikke akseptere fete offentlige avtaler til selskaper som utelukker store kundegrupper, sier den norske delegasjonslederen Knut Flaaum fra Drammen.

Menneskeverd kan ikke gradbøyes

— Det er ingen tvil hos oss i domstolen om at Den europeiske menneskerettighetskonvensjon må tas bokstavelig. Menneskeverdet kan ikke gradbøyes. Når det brukes ord som «alle» og «enhver», så er det ikke rom for å utelate noen grupper fra de universelle rettigheter, uansett om vi snakker om kroppslige eller mentale funksjonshemninger, sier dommer Hanne Sophie Greve ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

— Når det heter at «ingen» skal utsettes for diskriminering eller overgrep gjelder også det alle, Det er samfunnet som skal åpne seg for funksjonshemmete, det er ikke den funksjonshemmete som skal tilpasse seg.

— Menneskerettighetsdomstolen ble etablert etter annen verdenskrig, som følge av erfaringene fra nazistenes overgrep. Først isolerte de og tok livet av mentalt funksjonshemmete, så epileptikere, senere dem med fysiske hemminger. Med samme tankegang skjedde drap på sigøynere, jøder og politiske motstandere. Et samfunn som begir seg inn på å utelukke enkeltgrupper kan ende med at det ikke blir plass til noen, sier Greve.

DEMONSTRANT: Vi krever rett, ikke almisse, sier Grete Linn Haldorsen fra Bergen.<p/>FOTO: TERJE MARØY