I revidert statsbudsjett som ble lagt frem torsdag, har finansminister Per-Kristian Foss tøyet handlingsregelen fra 4 til 6,1 prosent. I statsbudsjettet i oktober nøyde han seg med å bruke drøye 5 prosent.

Oljefondet var ved utgangen av 2002 på 609 milliarder kroner. Etter handlingsregelen skal det i statsbudsjettet bare benyttes et beløp som tilsvarer en forventet avkastning på 4 prosent. Regjeringen har ikke tatt hensyn til flere store utgiftsvedtak i Stortinget. Dermed ligger det an til at bruken av oljeformuen vil bli enda høyere enn 37,6 milliarder, og trolig ende et sted mellom 6 og 7 prosent av oljefondets verdi ved årsskiftet.

Fleksibel tolkning

Da regjeringen brøt med handlingsregelen i fjor høst, begrunnet den det med at premissene for regelen som ble innført av Regjeringen Stoltenberg, åpner for å bruke mer penger i unntaksår.

Bruken ble da anslått til 4,6 prosent fordi man trodde oljefondet var verdt 670 milliarder ved årsskiftet. Den faktiske verdi ble bare 608 milliarder.

Dette, sammen med den hardhendte rentepolitikken Norges Bank førte i fjor høst, har nå tvunget regjeringen opp i en avkastningsprosent som Statens Petroleumsfond aldri vil få. Dermed er i praksis handlingsregelen blitt en papirbestemmelse som var knyttet opp til innføringen av et inflasjonsmål på 2,5 prosent for pengepolitikken.

Mye tyder på at Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett kan bety slutten for en handlingsregel som i praksis aldri har fungert. Ledighet og asylsøkere

De viktigste årsakene til den økte bruken av oljepenger er at utgiftene til dagpenger for arbeidsledige øker med 2,5 milliarder kroner. Forskjellige innvandringsformål har ført til ytterligere 1 milliard på utgiftssiden.

Helseforetakene får nye 300 millioner mens det går med hele 1,3 milliarder til gode formål Stortinget har vedtatt i perioden mellom statsbudsjettet i oktober i fjor og revidert budsjett i mai.

Da har regjeringen imidlertid ikke tatt med vedtakene om økte satser for pensjonister eller nettolønnsordningen for sjøfolk.

Barnehagespørsmålet er heller ikke avgjort.

Sparer på lønnsutgifter

På inntektssiden i budsjettet kan regjeringen godskrive en hel milliard i reduserte utbetalinger til sykepenger. Det skyldes at fraværet er blitt mindre enn forventet i fjor høst.

Gjennomsnittsfraværet forventes likevel å øke med 2 prosent fra 2002 til 2003.

For å styrke budsjettet har regjeringen kuttet 1,2 milliarder på posten "ymse utgifter". Det er her man har fjernet den vedtatte reguleringen i folketrygdens grunnbeløp.

Fra Telenor og Statkraft har staten beregnet å ta ut ytterligere 600 millioner kroner i utbytte. Totalt sett er endringene små både på inntekts— og utgiftssiden. Budsjettet er like stramt som fjorårets statsbudsjett Den underliggende vekst er nær null, men noe av forklaringen skyldes at de reelle utgifter i 2002 viste seg å bli vesentlig høyere enn man trodde i fjor høst. Dermed blir også veksten fra i fjor til i år lavere.