— Technetium-utslippene er et godt eksempel på at andre lands oppførsel med hensyn til hvordan de selv velger å forurense sitt eget marine miljø ikke bare er et nasjonalt anliggende, men i aller høyeste grad også er et internasjonalt problem, heter det i Havforskningsinstituttets årlige rapport om havets miljø, som ble lagt frem i går.

Havforskningsinstituttet bidrar i det nasjonale overvåkingsprogrammet for radioaktivitet. Forskerne fastslår at de målte nivåene fortsatt er godt under tiltaksgrensen på 600 Bq kilo, men karakteriserer technetium-utslippene fra Sellafield som et problem «som i høyeste grad gjør seg gjeldende i våre farvann».

I rapporten vises det til det sterke engasjementet i kystbefolkningens motstand mot utslippene, og at det derfor er viktig med god dokumentasjon på hvordan forurensningen påvirker våre kystfarvann. De radioaktive komponentene følger havstrømmene fra atomgjenvinningsanlegget ved Irskesjøen og oppover norskekysten. Sellafield er den viktigste kilden til technetium-forurensning også i Barentshavet.

Havforskningsinstituttet måler også cesium-nivåene i bunnsedimenter. Nedfallet fra Tsjernobyl-ulykken vaskes ut av jordsmonnet og renner ut i fjordene våre. I tillegg er norske farvann tilført store mengder cesium gjennom tilførsler fra Østersjøen. Forskerne fastslår at cesium-nivået «er betryggende lavt i fisk fra alle områdene det er tatt prøver fra», men understreker samtidig behov for å fortsette overvåkingen.