RUNE SÆVIK, NTBOslo

Ved flere høyskoler ser også i år ut til at det er nok å ha ståkarakterer for å komme inn på allmennlærerutdanning. Lærerutdanning er ikke så populært at det blir konkurranse om studieplassene.

— På lang sikt vil dette skape en ond sirkel. Statusen for yrket og utdannelsen forringes, og konsekvensen kan bli at ressurssterke foreldre ser seg om etter private alternativ for å utdanne barna sine, sier leder i Lærerforbundet Anders Folkestad til NTB.

Han mener dette vil true den offentlige fellesskolen i Norge.

Klager på studentene Folkestad finner ammunisjon til sine argumenter ute på lærerhøyskolene. Der meldes det om høy strykprosent, lav arbeidsinnsats og lavt faglig nivå på studentene

— Mange kan ikke brøk- eller prosentregning, eller algebra. I fjor strøk halvparten av lærerstudentene i matematikk, sier 1. amanuensis Einar Jahr ved Lærerutdanningen på Hamar Jahr til NRK.

I fjor viste en undersøkelse utført av Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet i Trondheim at den gjennomsnittlige arbeidsuken blant lærerstudentene bare var 29 timer.

Anders Folkestad frykter at denne situasjonen kan føre til at det ikke bare blir lett å komme inn på lærerutdanningene, men også at det blir lettere å komme ut - med ståkarakter.

— Ingen institusjon kan over tid leve med en strykprosent på over 40. Hvis dette blir det normale, vil det ubevisst skje justeringer av ambisjonsnivået, mener Folkestad.

- Høyskolenes ansvar Statssekretær Randi Øverland i Utdanningsdepartementet bekrefter at nesten alle søkere i år vil komme inn på lærerutdanningene.

— Jeg håper ikke dette fører til lavere nivå på utdanningene. Det vil i så fall være svært skuffende, sier hun.

Øverland sparker imidlertid ballen videre til høyskolene.

— Dette er en utfordring til institusjonene. Det er de som skal lære studentene det de trenger å lære. Hvis for mange stryker, betyr det at studentene må få tettere og bedre oppfølging.

— Men det koster penger?

— Det er penger i systemet. Høyskolene må bare prioritere slik oppfølging.

Et spørsmål om penger Statssekretær Randi Øverland lover to konkrete tiltak for å bedre rekrutteringen av flinke studenter til lærerutdanningene: i mars startet Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet en ettårig reklamekampanje for å lokke ungdommer til læreryrket, og regjeringen vil opprette et organ som skal passe på at kvaliteten på utdanningsinstitusjonene ikke forringes.

Anders Folkestad og Lærerforbundet mener det skal mer til.

— Det viktigste er høyere lønn for hele lærerstanden. Skolen må også rustes opp til å bli en bedre arbeidsplass. Nå preges for mange bygninger og for mye utstyr av forfall og budsjettnedskjæringer, sier han.

Lærerforbundet vil imidlertid også stille strengere krav til sine medlemmer.

— Det bør stilles høyere krav til faglige nivå for å undervise på ungdomsskoletrinnet enn i barneskolen. I dag får alle lærere undervise på begge nivåer uten å spesialisere seg, sier Folkestad.