— Flere og flere samfunnskritiske tjenester styres eller leveres av satellittbaserte systemer, og med dette øker også sårbarheten til disse systemene, og konsekvensene av at disse tjenestene skulle falle ut. Det er derfor viktig at både rom- og bakkebasert satellittinfrastruktur beskyttes på samme måte som all annen samfunnskritisk infrastruktur, sier Flaggkommandør Elisabeth Natvig - sjef i seksjon for teknologiutvikling og IKT i Forsvarsdepartementet.

Avviser romvåpen

Departementet avviser at dette kan bety utvikling av eventuell romvåpen til beskyttelse av satellittene.

— Sikring av samfunnskritisk, rombasert infrastruktur skal ikke baseres på våpen, men bør baseres på en overkapasitet eller parallelle systemer som kan levere den samme tjenesten, sier Natvig.

— Forsvaret er ikke med på utvikling av våpensystemer som skal beskytte satellitter og har heller ingen planer om å delta i slik utvikling, slår hun fast.

Det er ventet at USA og president George W. Bush snart offentliggjør at USA har til hensikt å utvikle et defensivt romvåpen som kan «ta ut» fiendtlige satellitter i tilfelle en krisesituasjon. Det er antatt at en mikrosatellitt kalt XSS-11 kan være forløperen til slike romvåpen, ifølge fagtidsskriftet Spaceflight Now. Det er sterkt omdiskutert internt i USA, og representanter for det demokratiske partiet advarer på det kraftigste mot dette.

Også Kina og Russland advarer mot utvikling av romvåpen.

EU vil overvåke rommet

Fra EUs side slås det fast i det 7. rammeprogram for forskning og utvikling at EU skal sørge for å «utvikle teknologier for å redusere sårbarheten til rombaserte tjenester og for å bidra til overvåkingen av verdensrommet».

Seniorrådgiver Magnus Mathisen i Næringsdepartementet sier at Norge vil følge FNs konvensjoner som pålegger medlemslandene en fredelig utnyttelse av verdensrommet.

Nestleder Bo Andersen ved Norsk Romsenter sier at romvåpen som kan ta ut andre satellitter ikke er diskutert i Europa, men at to andre forhold som berører sikkerheten til satellittene er diskutert.

Det ene er sikkerhetssystemer som skal forhindre elektronisk sabotasje ved at signalene forstyrres eller ødelegges, og det andre er overvåking av rommet for blant annet å forhindre at gjenstander i rommet kolliderer med satellittene. En slik overvåking vil gjøre det mulig å flytte på satellittene hvis det er fare for kollisjon.

Norsk deltakelse i EU-hær

Forsvarsdepartementet fastslår også at bakkeinstallasjonene må sikres. Norge arbeider for at to enheter i Galileo-systemet skal plasseres på norsk jord - en antenne på Svalbard, og en signalstasjon på Troll-stasjonen i Antarktis.

Forsvaret anser den enorme satsingen på satellitter i EU og Europa som svært viktig for Norge, ikke minst i lys av norsk deltakelse i EUs forsvarssamarbeid. Norge skal være med EUs kampgrupper og innsatsstyrker.

Elisabeth Natvig sier at norsk deltakelse i satellittsamarbeidet er viktig fordi «Forsvarets deltakelse i EUs innsatsstyrker og annet internasjonalt samarbeid, stiller store krav til konnektivitet og interoperabilitet med de styrkene vi skal samarbeide med. Det er derfor viktig at Norge deltar på områder der vi vil måtte samarbeide med andre, for å sikre at vi kan samhandle med våre allierte på en god måte. I tillegg vil felles løsning med våre allierte gi innsparing både i forhold til anskaffelse, drift og vedlikehold».

EUs innsatsstyrker

— EU ser på satellittsatsingen som strategisk meget viktig i arbeidet med en felles forsvarspolitikk. Er det like strategisk viktig for Norge?

— Da Norge i større og større grad knyttes til Europa gjennom handel, samferdsel og sikkerhetspolitikk, vil mange av de strategiske satsingene Europa har selvsagt også være av stor viktighet for Norge. Vår deltakelse i EUs innsatsstyrker gjør det også viktig for oss å være interoperable med disse styrkene. Det er også viktig for Norge å delta i den satsingen som skal levere kritiske kapasiteter til våre styrker i dette samarbeidet, sier Elisabeth Natvig.

Vil ha nasjonal plan

I et innspill til departementet konstaterer Forsvarets Forskningsinstitutt at «EU det siste året har utviklet både en militær og en sivil romfartspolitikk, med tanke på å utvikle seg til en global aktør, både sikkerhetspolitisk og innen romindustrien. Mange europeiske land er i ferd med å etablere egne nasjonale satellittsystemer som det også kan være aktuelt for Forsvaret å benytte seg av». Videre skriver de at «Norsk Romsenter har uttrykt behov for økt samarbeid med Forsvaret om videre utvikling av en nasjonal plan for bruk av rommet».

Stortinget har ikke blitt informert i detalj om rekkevidden av den norske romsatsingen. Siste brede orientering til Stortinget ble gitt i 1997 da Norge ble med i det europeiske romfartsbyrået ESA.