I neste uke leverer Forsvarsstaben forslag til tiltaksliste til Forsvarsdepartementet. Alle forsvarsgrener må bidra, selv om for eksempel Sjøforsvaret skjøttet sin midler langt bedre enn Hæren og Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO). Det var disse to som sto for nesten hele overforbruket.

— Det er likevel for tidlig å si hvilke konsekvenser kuttene vil få for Sjøforsvaret og vår aktivitet, sier informasjonsoffiser Ketil Steine ved Sjøforsvarsstaben.

Tidlig dimittering

Aftenposten skrev i går at en av løsningene kan bli å dimittere tusenvis av soldater flere måneder før tiden, kanskje allerede i mars. Samtidig kan det, ifølge samme avis, også bli aktuelt å utsette innkallingen av nye rekrutter til førstegangstjeneste. Slike tiltak kan også medføre at en rekke offiserer rett og slett må permitteres fordi militærleirene tømmes.

— Det er for tidlig å spekulere i om dette blir ett av virkemidlene. En avkorting av tjenestetiden må dessuten uansett først godkjennes av Stortinget, sier kommandørkaptein Ketil Steine.

Til kai igjen?

I fjor høst ble nesten samtlige marinefartøyer lagt til kai for å spare penger. Etter å ha vært i tenkeboksen, «fant» forsvarsminister Kristin Krohn Devold og hennes medarbeidere midler til å gjenoppta deler av seilingsprogrammet.

Også nå kan redusert seilingsaktivitet bli ett av virkemidlene for å hente inn noe av overforbruket på en milliard fra i fjor. Full stans kan det ikke bli. Norge har påtatt seg internasjonale forpliktelser om deltakelse i de ulike NATO-flåtene. Denne virksomheten må gå sin gang, uavhengig av hva sparepakken vil inneholde.