Forsvaret kunne nok ha utplassert soldater rundt Stortinget og andre sikringsverdige bygninger raskere, hvis politiet hadde fått seg til å spørre, men militær makt hadde ikke klart å spare unge liv.

Dette var et av hovedfunnene til Gjørv-kommisjonen, og mandag ble det fastslått nok en gang, nå i kontrollkomiteen som ledd i arbeidet med å plassere det politiske ansvaret for det som skjedde før, under og etter 22. juli.

— Vi kunne ha stilt med flere i Oslo, og vi kunne tidligere ha vært på plass med helikoptre for evakuering. Men nei, vi kunne ikke ha vært på øya raskere enn politiets spesialstyrke, sa Sunde.

Ingen info

Forsvarets etterretningstjeneste hadde ingen ting å bidra med i tiden forut for terroren. Oppmerksomheten var rettet mot utenlandsk ekstremisme, og E-sjef Kjell Grandhagen hadde ingen opplysninger som kunne ha avverget Anders Behring Breiviks hjemmeavlede terror.

— Nei, vi hadde ikke informasjon som vi kunne ha delt med Politiets sikkerhetstjeneste for å avverge terroren. Høyreekstremisme innenfor Norges grenser er da heller ikke vårt anliggende, sa Grandhagen.

Han forsikret at han ikke holdt tilbake graderte opplysninger av den grunn at kontrollhøringen var åpen og tilgjengelig for enhver. Etterretningstjenesten hadde rett og slett ikke fanget opp noe som pekte mot norskfødt terror.

Forsvarssjef Harald Sunde ble kjørt hardt på sitt mantra om at Forsvaret hadde bestått testen, og at det ikke var der det sviktet i de kritiske timene. Kontrollkomiteens leder Anders Anundsen (Frp) bemerker at Forsvaret aldri ble seriøst satt på prøve, og at det som er forklart til kommisjonen, og lagt fram under høringen, er forsvarsledelsen egne vurderinger.

Proaktiv

Flere av komitémedlemmene etterlyste en mer framoverlent rolle fra Forsvarets side, hvis det var slik at de hadde så mye å bidra med underveis i operasjonen. Det at den endelige - og skriftlige - bekreftelsen på bruk av Forsvarets ressurser drøyde så lenge fra Justisdepartementet, ble sett som en passiv forklaring.

Både Sunde og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) understreket at Forsvaret hadde strenge regler å forholde seg, i tråd med det alvoret som påhviler bruk av militær makt på egen jord.

— Det er lite Forsvaret kunne ha gjort annerledes. Vårt oppsett er innrettet mot andre typer trusler, sa forsvarsministeren.

Nå er bistandsinstruksen endret, helikopterberedskapen skjerpet og forespørselen om assistanse skal sendes ut mye før, ikke når politiets ressurser er uttømt. Anundsen merket seg det som er strammet opp, og håper det virker.

— Dette som skjedde da politiet ba om assistanse under Stortingets åpning 2. oktober, lover ikke veldig godt. Da ble anmodningen overstyrt av den politiske ledelsen i Justisdepartementet, sa Anundsen til NTB.

Motvillig

Selv etter lange runder med spørsmål og svar syntes ikke Aps Martin Kolberg at det kom klart fram hvor effektivt samarbeidet mellom politi og Forsvaret egentlig var.

Noen kritikk av politiet var det ikke mulig å hale ut av forsvarssjefen Sunde, ei heller Strøm-Erichsen, selv om flere i komiteen prøvde iherdig.

— De sier de hadde kapasiteter til disposisjon, men de fikk ikke satt dem i verk fordi den konkrete anmodningen kom ikke. Hvorfor det ikke skjedde, må politiet svare for. Men det kunne ha vært greit om forsvarssjefen selv hadde sagt hva ham mente om det. En sterk terrorberedskap forutsetter at dette samarbeidet går knirkefritt, sier Kolberg.

Først ute på den andre av fem høringsdager var tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og tidligere justisminister Odd Einar Dørum. Bondevik innrømmer at manglende bevissthet om beredskap har fått utvikle seg over mange år.

— Under mine regjeringer skjedde det en gradvis økning av bevissthet omkring beredskap, og den var høy, sa han.

Bondevik sa også at det ikke forelå noen konkret plan for stengning av Grubbegata.

— Det kom under en senere regjering. Men seks-sju år fra vedtak til stengning er urimelig lang tid, sa Bondevik under utspørringen.

Aps Martin Kolberg mener at forklaringene støtter inntrykket av at den manglende bevisstheten rundt beredskap strekker seg tilbake til Bondeviks dager og «enda lenger».

— Dette sier jeg ikke som noen unnskyldning. Men både Bondevik og Dørum bekrefter bildet og har plassert det i en utviklingslinje, sier Kolberg. (©NTB)

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen mener det er lite Forsvaret kunne gjort annerledes 22. juli i fjor.
Gorm Kallestad / NTB scanpix