— Slik det ser ut nå, får vi problemer med å nå dette målet, sier brigader Øyvind Strandman, leder for Forsvarets programkontor Argus, som er ansvarlig for omstillingsprosessen.

Han føyer likevel til at målet skal nås. Høsten 2000 gikk Forsvaret, etter pålegg fra Stortinget om færre ansatte, ut med en rekke såkalte avgangsstimulerende tiltak.

De ansatte kunne velge mellom flere sluttpakker, som omfattet tiltak som fri utdanning eller etterlønn. Den mest lukrative sluttpakken innebar at befal som sluttet i Forsvaret, fikk beholde inntil 60 prosent av lønnen sin frem til nådd pensjonsalder ved fylte 60 år.

Stoppet opp

Rundt 2900 militært og sivilt ansatte bet på agnet fra Forsvaret, men så stoppet nedbemanningen mer eller mindre helt opp. Til overmål ble nytt personell ansatt. 1600 nyansettelser førte til at nettoavgangen ble beskjedne 1335 årsverk.

Brigader Strandman forklarer fenomenet med at det må fylles på med nye offiserer i bunn, elever som blir utskrevet fra Forsvarets tre krigsskoler. Fra februar til mars i år økte tallet på ansatte i Forsvaret med tjue medarbeidere. Alt dette betyr at ytterligere 3665 stillinger må bort innen utgangen av neste år.

700 problem-årsverk

Argus har laget en plan for ytterligere nedbemanning. Slik situasjonen er i dag, er det 700 årsverk som ikke uten videre er mulig å trylle bort innen utgangen av 2005.

Flere politikere er begynt å sette spørsmålstegn ved Forsvarets evne og vilje til å kutte antall ansatte. Enkelte karakteriserer hele nedbemanningen i Forsvaret som en fiasko. Det er ikke lederen for Argus helt enig i.

— Etter nedbemanningsvedtaket fra 2000, har Stortinget pålagt Forsvaret både nye oppgaver og oppdrag som det ikke lå i kortene for tre år siden, påpeker «nedbemanningssjef» Strandman.

Personellkrevende vedtak

Han trekker frem fredningen av MTB-ene og byggingen av nye slike fartøyer, opprettholdelsen av Rygge flystasjon og beredskapsrutinene for deltakelse i internasjonale operasjoner fra Norges side.

— Alt dette krever mer personell, sier han.

Det er vanskeligere for Forsvaret å nedbemanne i forhold til vanlige bedrifter. Offiserer er ansatt på livstid, og kan ikke sies opp med mindre de har gjort noe galt som fører til at de kan fradømmes stillingen sin.

De sivilt ansatte i Forsvaret har ikke det samme, sterke oppsigelsesvernet, og kan bli rammet av oppsigelser. Dette reagerer tillitsvalgte for de sivilt ansatte sterkt på, og mener det er forskjellsbehandling dersom noen av deres medlemmer blir sagt opp på grunn av innstrammingene.

Ulike tiltak

— Hva vil Forsvaret gjøre for å få bort de resterende årsverkene?

— Vi planlegger flere tiltak. Det blir tatt inn færre elever ved krigsskolene. Da får vi færre nye offiserer. Videre er det satt helt stopp for alle typer nyansettelser. Vi ser også på andre tiltak, sier brigader Øyvind Strandman.