— Teknologiutviklingen har vært og er viktig for å få ned de internasjonale klimagassutslippene, sa Stoltenberg under første dag av stortingshøringen om Riksrevisjonens rapport om statens arbeid med CO2-håndtering.

Han beskrev teknologisenteret som verdensledende og Mongstad-prosjektet som nybrottsarbeid, beheftet med usikkerhet og risiko. At arbeidet med et fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2 til slutt ble skrinlagt, er noe han beklager, men like fullt forsvarer.

Skrinlagt

Stoltenberg sier fullskalaprosjektet ble skrinlagt fordi kostnadene økte fra om lag 5 til nærmere 25 milliarder kroner samtidig som CO2-utslippene ved Mongstad er halvert.

— Ved ferdigstillelsen av budsjettet for 2014 sto vi overfor et veiskille. Nå ville utgiftene i stor grad bli Mongstad-spesifikke. Det vil si ombygging av kraftvarmeverket, transport og injeksjon av CO2. Dette er kostnader som ikke bidrar til teknologiutvikling, sa han.

At 1,6 milliarder av de totalt drøye 7 milliardene som staten har brukt, gikk til planlegging av fullskalaanlegget, er noe han forsvarer.

— Dette var også teknologiutvikling og teknologikvalifisering, sa Stoltenberg.

Skuffet

— Det var fullskalarensing som var drømmen, sa saksordfører Abid Raja (V) da han innledet utspørringen av Stoltenberg. Raja savnet selvransakelse hos den tidligere statsministeren.

— Er du ikke litt skuffet? Tar du ikke litt selvkritikk? spurte Raja. Senere i utspørringen kom svaret:

— Det er selvsagt en skuffelse at vi ikke fikk til renseanlegget. Det er ikke bra at den delen av prosjektet ikke ble gjennomført, men det var bra at vi stanset før vi brukte mye penger på den delen av prosjektet, gjentok Stoltenberg.

Han medga at det tidvis var skarpe diskusjoner innad i regjeringen om prosjektet burde avsluttes eller ikke.

— Vi drøftet flere ganger om det var riktig å fortsette. Det gjorde vi hvert år, sa Stoltenberg.

Forsvarer avtalen

Den kritiserte avtalen med Statoil om å utvikle CO2-anlegget på Mongstad ble så god som det var mulig å få til, mener Stoltenberg. Han viste at Stortinget enstemmig sluttet seg til denne i 2006.

At staten tok det meste av kostnadene og risikoen ved forsinkelser var ikke til å unngå, så lenge avtalen ble gjort med et børsnotert selskap om å utvikle en teknologi som da ikke var kommersielt lønnsom, oppsummerte han.

Høyres medlem i komiteen, Michael Tetzschner, innledet sin utspørring med å spørre Ap-lederen om han hadde lest Riksrevisjonens rapport.

— Ja, det vesentligste i alle fall, sa Stoltenberg.

— Er du da enig i at kostnadskontrollen var for dårlig og at det var for dårlige insentiver for Statoil til å holde kostnadene nede? lød det neste spørsmålet.

— Jeg er enig i at insentivene var for dårlige, vedgikk Stoltenberg, før han altså la til at avtalen likevel ble så god som det var mulig å få til, fordi det her dreide seg om å gjennomføre et politisk ønske som på kort sikt ikke ville gi økonomisk avkastning.