Ordinasjonen har allerede fått mye oppmerksomhet både fordi Katrine Bråtane er den første kvinnelige prest som ordineres i Den Evangelisk-Lutherske Frikirke og fordi hun ble landskjent da Høyesterett tilkjente henne den høyeste erstatning noensinne etter en trafikkulykke i 1990.

Katrine måtte kjempe i elleve år før hun vant fram med kravet mot Storebrand og senere If. I 2003 ble hun kåret til «Årets navn» i Dagbladet med stor margin.

Eksamen og jobb

Katrine Bråtane har studert teologi ved Menighetsfakultetet og ved Frikirkens Studiesenter i Oslo. Hun tok sin eksamen i fjor sommer, og ble for noen uker siden ansatt som sykehusprest ved Sunnaas Sykehus i Nesodden kommune. Sunnaas er ett av landets mest kjente sentre for rehabilitering.

Etter ulykken i 1990 da Katrine som 11-åring ble påkjørt av en lastebil mens hun red langs veien har hun vært lam fra nakken og ned. Hun er bundet til rullestol og i tillegg trenger hun en personlig assistent hele døgnet. Det var det siste som førte til at Høyesterett ga henne en tosifret erstatning i 2002.

Sjelden forutsetning

Den store oppmerksomheten rundt den første kvinnelige presten i Frikirken skyldes ikke bare at også denne bekjennelsestro menigheten nå har akseptert kvinnelige prester. Det er arbeidsstedet og hennes eget store handikap som gjør at alle involverte er så godt fornøyd med den nye presten på Sunnaas.

Informasjonsleder Ole Angell i Frikirken sier Katrine Bråten har både kunnskapene og erfaringen som skal til for å gjøre en god jobb. Hun har bedre innblikk enn andre i de mange usagte spørsmålene pasientene ved rehabiliteringssenteret er opptatt av.

– Når Katrine kommer kjørende i sin rullestol, lam fra halsen og ned, forstår pasientene at også presten har opplevd livets skyggesider, sier Angell.

Kirke i vekst

Den Evangelisk Lutherske Frikirke bygger på det samme trosgrunnlag som statskirken. Hovedskillet går mellom kirkeordningen i de to trossamfunn.

Frikirken mener det er feil at staten skal styre kirken. Det er de som er døpt og som tror som skal lede menighetene. Frikirken er kritisk til et folkekirkeideal der trykket legges på folket og ikke på kirken.

De første menighetene ble etablert i Norge på slutten av 1800-tallet og Frikirken var i jevn vekst fram til 1945. Senere har den stått stille i medlemstall inntil de store endringene i statskirkens trosgrunnlag startet for 15-20 år siden.

Nå vokser menighetene rundt om, delvis fordi mange bekjennelsestro ikke lenger føler seg hjemme i den nye og mer menneskerettighetsorienterte folkekirken.