— Heil Tor! - Til Frøya! - Til Njård, for god fiskelykke! En trebolle med mjød glir lydløst fra hånd til hånd, fra munn til munn. Noen av bryllupsgjestene ofrer høylytt. Andre bare mumler. Enkelte taler inne i seg.

Men dette har de felles: De står samlet rundt bålet på midtsommerblotet. Og ofrer til gamle guder eller andre avlidne som fortjener en gave og en omtanke.

Upåvirket av speedbåter og hobbyfiskere som tar for seg av fjordens gleder. For vi er nesten midt i hovedstaden, mellom Fornebu og Kongsgården på Bygdøy. Blant hedningene i Foreningen Forn Sed, et statsstøttet trossamfunn i det flerkultu-relle Norge.

Ved Vår og Lovn

Det er foreningens forstander May Bagge-Lund som leder seremonien, iført en enkel foldalsbunad. Ikke siden Heilag Olav knuste den siste rest av hedenskap, ca. år 1030, har folk viet seg på hedensk vis i dette kongeriket. Stort sett er det Kirken, menigheter eller den borgerlige staten som har hatt hånd om ekteskapsinngåelse.

Hedningene har hatt trange tider og dårlig rekruttering. Men i fire år har foreningen Forn Sed jobbet for den gamle tro på æser, vetter, dverger, nisser, jotner og alver. Nå har trossamfunnet 80 medlemmer og driver aktiv gudedyrkelse både ute i naturen og over tradisjonsrike måltider.

De utgir også et medlemsblad, Ni Heimer, der du kan lese om nyfødte hedninger, om gamle guder og referat fra siste blot.

Denne midtsommernatten skal en ny skanse erobres. En mann og en kvinne skal vies til hverandre ved gudene Vår, Sjovn og Lovn. Ukjente navn for de fleste av oss, men viktige nok i det hedenske: Vår er guden som lytter til troskapsløftet, Sjovn er den som vekker kjærligheten, mens Lovn er han som hjelper de to med å få hverandre.

Vakkert, konkret og en praktisk arbeidsdeling. Fra cyberspace til det underjordiske Nå er de ikke norske, de to elskede som skal få hverandre her ved bålet. De kommer fra New Zealand. De lever heller ikke av jord og solens gaver. Begge er dataingeniører, med cyberspace som arbeidsfelt og internett som språk.

Mer tydelig kan ikke den nye og den gamle tid møtes, som Per Sivle sa om slaget på Stiklestad. Nik Warrensson (38) leste Edda som tiåring (engelsk versjon) og leder i dag Åsatro-foreningen i hjemlandet. Hans brud, Morag Mary Colston (45), er like fascinert av de gamle, norrøne gudene. For to år siden skjenket hun Nik en sønn og ga han navnet Agnar. Agnar Nikson, i ferd med å stjele hele showet under blotet og bryllupet denne natten. Det er ikke lett å sitte i ro når mamma og pappa gifter seg, sann.

— Men hvorfor på Bygdøy i Norge og ikke en strand på New Zealand? - Fordi det bare er Norge og Island som tillater vielse etter vår tro, sier de to som nå drar «down under» igjen, i troen på at flere skal vinnes for Odin og Tor og de andre. Mjød-avtale har de alt inngått med et lokal bryggeri.

Den gamle sed

De er på ingen måte fanatiske, vår tids hedninger. Tvert imot. I foreningen Forn Seds vedtekter heter det at de skal hevde den gamle sed og kulturarv, uten at det skal gå på bekostning av andre tros- eller livssynsretninger.

Den gamle sed er basert på toleranse, ærlighet, troskap, respekt for naturen og alt liv.

— Vi er særlig opptatt av å holde nynazister borte, sier Jón Július Filippusson, foreningens stifter og drivkraft.

Han vedgår at det finnes nynazister som fascineres av den gamle åsatroen, mytene og ritualene, men de er overhodet ikke velkomne.

— Vi er totalt upolitiske, det er både Høyre-folk og RV-ere i vårt trossamfunn, sier han.

Spennvidden viser seg også i bryllupsgjestenes antrekk. I invitasjonen ble vi bedt om å kle oss pent, til ære for brudeparet og den høytidelige anledningen. Selv hadde Filippusson iført seg dobbeltspent dress og slips. Andre gjester møtte i luse-kofte og jeans. Kleskodeksen var liberal. Også alkoholkonsumet var kontrollert.

— Drikk med måte som beskrevet i Håvamål, het det på innbydelsen.

Men én ting var absolutt under årets midtsommerblot: Forbudet mot mobiltelefon. Det får være grenser for hvilke guder man skal lyde!!